Siste nytt fra Kosovo

Spedbarnssenteret

I løpet av 2018 fikk 14 barn oppfølging i spedbarnsprogrammet, men innen desember var det kun 6 babyer. 6 barn ble adopterte i løpet av året, en gutt ble overført til en fosterfamilie og et av barna ble overført til en SOS familie. Sosialsenteret er aktivt involvert når det gjelder utarbeidelse av og oppfølging av disse barnas utviklingsplaner.

Man ser heldigvis at antallet mødre som forlater barna sine på fødeavdelingen har sunket ytterligere i løpet av året, og forhåpentligvis er dette er vedvarende utvikling. SOS-barnebyer Kosovo ser derfor nå på hvordan de kan bruke det ene av to av husene til andre formål. Et forslag som utredes er muligheten for et forebyggende tiltak, et krisesenter, der mor og barn kan bo i 6-12 måneder mens mor etablerer et liv på egenhånd med støtte fra SOS-barnebyer.

Ungdomsprogrammet

SOS-barnebyer Kosovo flytter ikke lenger inn ungdommer i ungomshuset, da ungdommene fremover skal bli boende hjemme. Per mai 2019 bodde det kun fire ungdommer i ungdomshuset, resten av ungdommene bor hjemme hos SOS familien sin.

SOS-mødrene og assistentene har mottatt ekstra støtte og opplæring i ungdommers utvikling og hvordan best ivareta deres behov og interesser. Sosialarbeideren som er ansvarlig for å følge opp ungdommene, gjør dette både i ungdomshuset og i familiene.  

Å satse på ungdom og styrke deres muligheter i et særs tøft arbeidsmarked, er et viktig fokusområde for SOS-barnebyer Kosovo. I 2018 har en lokal giver donert verktøy, samt sørget for opplæring av en prosjektleder, i ulikt tre- og metallhåndverk (inkludert en 3D printer). Her skal både ungdom i programmene og omsorgspersoner i FSP, få muligheten til å tilegne seg kunnskap og arbeidserfaring som kan hjelpe dem på arbeidsmarkedet. Det er et behov for manuell arbeidskraft i Kosovo. Man klarer ikke å fylle stillingene i de mer tradisjonelle håndverksyrkene, da de aller fleste tar høyere, akademisk utdanning.

I 2018 deltok ungdommer fra SOS-barnebyer på to ulike innovasjons workshops i regi av Kosovo Innovasjons Lab og Unicef, der ungdommer fikk opplæring og mulighet til å utvikle forretningsideer. Det har resultert i at flere ungdommer nå har begynt å jobbe med egne start-ups. På Unicefs innvoasjons workshop presenterte tre jenter fra SOS-barnebyer et prosjekt de hadde begynt å utvikle. Prosjektet handler om nettvett og nettmobbing. De har nå fått finansiell støtte fra Unicef til å gjennomføre prosjektet. De skal lage informasjonskampanjer om nettvett, og har allerede fått Presidenten av Kosovo til å si ja til å stille opp på kampanjevideoen! Prosjektet er presentert for Ombudsmannens kontor, og møtet endte med at han sa at jentene måtte komme og jobbe for ham etter endt utdanning!

Gjennom hele 2018 har det vært et fokus på viktigheten av frivillighet. Alle ungdommene deltok på en nasjonal konferanse hvor temaet var «Status på frivillighet i Kosovo- utfordringer og muligheter». Fire av ungdommene i ungdomsprogrammet arbeider fulltid, en av disse ble overført til Semi-selvstendig ungdomsprogram (SILP) i 2018.

Gjennom SILP får ungdommene som har flyttet ut av ungdomshuset tilbud om akademisk støtte og rådgivning, psyko-sosial støtte, innføring i budsjettstyring og hvordan spare penger, støtte i jobbsøk og eventuelle juridiske spørsmål. De mottar støtte i en periode over tre år etter at de har flyttet ut, men støtten blir mindre for hvert år. Tre ungdommer forlot SILP i 2018 og klarer seg nå på egenhånd uten støtte fra SOS. I slutten av 2018 var det åtte ungdommer i programmet, fire av disse jobber heltid, en jobber som danselærer, en som kontorassistent, en som sikkerhetsvakt på et supermarked og serverer på restaurant.

Familieprogram

SOS Kosovo samarbeider tett med de statlige sosialkontorene på alle lokasjonene de arbeider. I 2018 forlot 33 familier programmet, 23 fordi de var tilstrekkelig styrket til å klare seg uten SOS-barnebyers støtte. Det betyr at foreldrene sikrer barna tilgang til helse- og utdanningstilbud, sikrer barnas utvikling og velferd, foreldrene er i stand til å beskytte og ta godt vare på barna sine og det eksisterer et støtteapparat for sårbare barn og familier i disse familienes nærområde. 10 familier forlot programmet av andre grunner, for eksempel flytting.

En av hovedutfordringene blant deltagerne i familieprogrammene er lavt utdanningsnivå og analfabetisme. Det har derfor vært arrangert 1-1 opplæring for mange av mødrene for at de skal lære å lese og skrive. Flere mødre har også fått opplæring i tradisjonelt broderi, i tillegg til budsjetthåndtering, forhandling- og salgsteknikk. Dette har gitt dem en inntektskilde da de kan selge klærne de broderer. Det har også positiv effekt på deres selvfølelse som igjen påvirker familierelasjonene positivt.

Høy arbeidsledighet er en stor utfordring for deltagerne i familieprogrammet. Programmet jobber derfor ekstra hardt for at familiene skal bli økonomisk uavhengige. Dette skjer blant annet gjennom at de mottar oppstartskapital og starter for seg selv, mange har fått bier, drivhus, redskaper, symaskiner og husdyr for å hjelpe de i gang med det som forhåpentligvis blir en fast og trygg inntektskilde.

Egne «fedreklubber» har også i 2018 blitt arrangert hvor fedrene i programmet har jobbet med fedrerollen, hvordan engasjere fedrene i oppdragelsen og omsorgen for barn. De har hatt ulike temaer på agendaen, som graviditet, fødsel, barns behov og rettigheter, familieplanlegging med mer. 10 fedre som gjennomførte kursing i 2017 har holdt opplæring av nye fedre i disse temaene i 2018. Disse fedrenes koner/samboere melder tilbake til programmet om at fedrene tar mye mer aktivt del i husholdningen etter opplæringen, spesielt i omsorgen for barna.

I løpet av 2018 har sosialsenteret fulgt opp deltagere i de to familieprogrammene nærmest sosialsenteret. Tjenestene de tilbyr er blant annet psykologisk rådgivning, pedagogiske vurderinger og rådgivning. I tillegg arrangerer sosialsenteret kurs for profesjonelle fagpersoner. Ansatte på Sosialsenteret har også jevnlig deltatt i et nasjonalt TV program som heter «My family» hvor man diskuterer ulike utfordringer i familien, dette har ført til økt etterspørsel av senterets tjenester.