– Jeg har mange tanker når barna mine må legge seg sultne. Jeg lurer på hvordan morgendagen vil se ut? Hvordan skal jeg klare å hjelpe barna mine? Jeg får iblant panikk og det kjennes som jeg skal gå fra vettet.

Ordene tilhører Nkatyie. Hun er mamma til ni barn og bor i Kargi nord i Kenya, et av områdene på Afrikas horn som ikke har hatt ordentlig regn siden 2020. Det har ført til den verste tørkekatastrofen på 40 år. Livsgrunnlaget har forsvunnet for millioner av mennesker, bare i Kenya har 1,5 millioner husdyr mistet livet de siste månedene. Det gjelder også Nkatyies 100 geiter og 31 kameler som ga familien mat og inntekt slik at barna hennes kunne gå på skole.

Jeg er redd jeg vil miste barna mine til denne tørken eller at jeg vil dø av sult.

Nkatyie, mamma til ni barn.

– Vi hadde det vi trengte og hadde ikke problemer som dette. Vi levde et enkelt, men godt liv. Nå har vi ingenting å gjøre, tørken har gjort oss fattige, forteller Nkatyie. Hun prøver å amme sitt yngste barn som bare er noen måneder gammel, men hun har ikke nok brystmelk. Hver andre uke får hun tre poser med næringsrik babygrøt gjennom et program fra et lokalt helsesenter, men matsituasjonen er så desperat at babygrøten fordeles på alle barna i familien. Selv går hun ofte uten mat sånn at ungene kan få det lille hun klarer å skaffe.

– Uten penger til mat har jeg ingenting å støtte meg på. Se på hva jeg har på meg, se på formen min! Jeg har ikke såpe til å vaske klærne mine og du kan allerede se situasjonen min. Jeg er redd jeg vil miste barna mine til denne tørken eller at jeg vil dø av sult.

Sultkrisen fordoblet

Klimaendringer har gjort det vanskeligere å overleve for millioner av familier verden over. I tillegg har krigen i Europa gjort at maten fra Ukraina og Russland har uteblitt, matprisene har gått til himmels og sultkrisen er dermed fordoblet. Aller mest haster det for barna. 

I Nord-Kenya, hvor Nkatyie bor, er det et påfallende fravær av menn og eldre gutter som må reise langt av gårde for å finne arbeid. Skal familiene overleve krisen er det uunngåelig med separasjoner. I stedet for å gå på skole må derfor Nkatyies to eldste sønner på 14 og 16 år gjete andres dyr sammen med pappaen sin. En gang i året blir de betalt med 12 geiter, og hver tredje måned selger de en geit slik at Nkatyie får penger til å handle mat.

– I dag våknet jeg opp, barna gråt og jeg tenkte hele tiden: Hva skal jeg gjøre med denne situasjonen? Jeg trenger hjelp.

Nkatvie, frykter hun kjemper en kamp hun ikke kan vinne.

– En fem kg pose med maismel ble før solgt til 250 shilling (ca. to dollar), men har nå gått opp til 450 shilling (ca. fire dollar). Mine sju gjenværende barn og jeg trenger én kilo med ris for å få et ordentlig måltid, men det har jeg ikke penger til, forteller hun.

Nkatyie er bestemt på å være sterk for barna sine, men hun kjenner at kroppen blir svakere og hun frykter hun kjemper en kamp hun ikke kan vinne.

– I dag våknet jeg opp, barna gråt og jeg tenkte hele tiden: «Hva skal jeg gjøre med denne situasjonen?» Jeg trenger hjelp.

Økende oppvarming

Perioder med tørke er ikke uvanlig i Somalia, Somaliland, Etiopia og Kenya, helt øst på det afrikanske kontinentet. Nå skjer det derimot mye oftere enn før at regnsesongen svikter, noe forskerne knytter til menneskeskapte klimaendringer som fører til økende oppvarming i Indiahavet, og hyppigere sykloner. Det skaper store utfordringer for mennesker som allerede lever i en marginalisert livssituasjon. 

Langsiktige tiltak

Samtidig må vi tenke langsiktig. En trygg barndom med god omsorg, god helse og skolegang avhenger at vi satser på riktige tiltak som kan motvirke de negative konsekvensene av klimaendringer. SOS-barnebyer jobber sammen med familier for at de skal få et mer levedyktig landbruk, og sikre en bedre og mer fruktbar jord, tilpasset gjødsling, installerer vannsparende vanningsteknologi og investerer i frø og avlinger som har større motstandskraft mot tørke. Barn og unge får undervisning om miljø og klima. Vi sørger også for opplæring i yrker det vil være behov for i fremtiden, slik at de skal ha flere bein å stå på og ikke være avhengig av sårbart småskala-jordbruk, som tidligere generasjoner. Vi bygger også om våre barnebyer slik at de skal være miljø- og klimavennlige.

I Øst-Afrika er svært mange avhengige av å bruke ved for å lage mat. Det påvirker både miljø og helse negativt. Derfor har SOS-barnebyer jobbet med lokalsamfunn og gitt kvinner opplæring i å bygge energisparende ovner og produksjon av pellets fra biomasse, som blader og kvister. Pellets av biomasse sparer skogen og gjør matlagning CO2-nøytral. Salg av ovner og pellets gir også kvinnene inntektsmuligheter. I tillegg er daglig matlagning med vesentlig mindre røyk, mye bedre for helsa.