Forebygging holder familien sammen
Hver eneste dag mister barn omsorg fra familien sin av grunner vi kan være med å forebygge. Det taper både barna, familien og samfunnet på.
– Jeg prøvde så godt jeg kunne å ta meg av barna og tjene nok penger til å forsørge oss. Det gikk ikke.
Bernard bor i utkanten av en av Benins største byer. Da hans kone døde i barsel for noen år
siden, satt Bernard alene igjen med foreldreansvaret for tre barn.
– Etter en stund følte jeg at jeg holdt på å miste forstanden. Jeg valgte da å sende bort barna til besteforeldrene og andre slektninger. Det er det verste jeg har opplevd, noensinne.
Manglende støtte
I Norge, og andre land med et utbygd velferdssystem, er det som regel manglende omsorgskapasitet, rus eller vold som er årsaken til at barn vokser opp hos andre enn sine foreldre. I andre deler av verden er fattigdom som følge av sosial ulikhet, økonomiske kriser og arbeidsledighet det største problemet. Og det blir forsterket av kriser, konflikter, klimaendringer og katastrofer.
Jeg valgte da å sende bort barna til besteforeldrene og andre slektninger. Det er det verste jeg har opplevd, noensinne.
Bernard, far til tre
For Bernard var det umulig å ta seg godt av et nyfødt spebarn og de to andre barna, i tillegg til jobben som sveiser. Han ble stadig forsinket med leveranser og tapte inntjening. Til slutt måtte han ta opp lån for å kunne forsørge barna. Familien ble fanget i en negativ spiral.
FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til et familieliv, og at det beste for barn i utgangspunktet er å vokse opp i sin egen familie. Hver enkelt stat plikter også å støtte familier som sliter eller er i krise. Men i svært mange land i verden er denne støtten enten mangelfull eller helt fraværende. Når verdens store barneorganisasjoner inkluderer barn som har mistet én forelder i statistikken over «foreldreløse», er det fordi det i mange land i verden er ekstremt vanskelig å klare seg som aleneforelder.
Fattigdommens konsekvenser
Fattigdom og manglende mulighet til å dekke barnas grunnleggende behov fører ikke bare til at barn får dårlig ernæring, manglende helseoppfølging og mister skolegang. Fattigdom medfører også stress og belastning som påvirker foreldrenes psykiske helse og omsorgsevne negativt. Barn med foreldre som må bruke alle krefter på å sikre at de overlever, blir i stor grad overlatt til seg selv både praktisk og følelsesmessig.
Familier som i utgangspunktet er i en vanskelig livssituasjon, er mye dårligere rustet til å håndtere negative endringer. Hvis en av foreldrene dør, får alvorlig sykdom eller mister jobben, kan det føre til at familien bryter sammen og barna mister omsorg. Det samme ved ytre faktorer som tørke eller flom, pandemi eller global prisvekst på basisvarer.
De som får støtte gjennom SOS-barnebyers forebyggende arbeid, tilhører de mest marginaliserte gruppene i samfunnet. Ofte er omsorgspersonene enslige forsørgere, unge mødre, besteforeldre eller søsken.
Forebygging bedre enn reparasjon
Bernard ønsket ikke noe annet enn å kunne ta seg av barn, brødfø dem og gi dem muligheten til et bedre liv. En venn tipset om SOS-barnebyers forebyggingsprogram. De hjalp Bernard med lån sånn at han kunne få sveiseverkstedet opp og stå igjen. Barnas helseoppfølging og skolegang ble også dekket.
Å styrke familier slik ta de selv kan gi barna sine god omsorg er både det beste for hvert enkelt barn og en lønnsom investering for samfunnet.
SOS-barnebyer jobber tett med hver familie og barna for å sikre:
- foreldreveiledning og rådgivning i omsorgsrollen
- skolegang til alle barn i skolepliktig alder
- tilgang til helsetjenester (somatisk/psykisk)
- yrkes- og inntektsbringende opplæring
- utdanning, lese-skriveopplæring til omsorgspersoner
- rådgivning, juridisk bistand
- støtte til slektninger som påtar omsorgsansvar
- støtte til familier i nødhjelpssituasjoner.
Lykkes med tett og personlig oppfølging
Hver familie lager en egen individuell plan i samarbeid med sin faste familierådgiver. Tett oppfølging av familierådgivere som kjenner familien og situasjonen deres godt og som har god lokalkunnskap, er en nøkkelfaktor. For å kunne lykkes er det også helt nødvendig å ta utgangspunkt i hver enkelt families omstendigheter og de ressurser som finnes i familien. Familierådgiverne er støttespillere og tilretteleggere, men det er omsorgspersonene selv som må gjøre jobben. Det er essensielt at de har eierforhold til målene, bare da kan de skape de endringene som må til.
Da Bernard hadde kommet ovenpå, kunne barna endelig flytte hjem igjen. Familien ble fortsatt fulgt opp av SOS-barnebyer, og Bernard setter særlig pris på den psykososiale støtten.
– Da min eldste datter kom i puberteten og fikk menstruasjon for første gang, var det ekstra tøft for henne å ikke ha moren sin. Jeg hadde jo ingen aning om hva som var riktig å si eller gjøre. Da var det godt for henne å ha trygge voksne fra SOS-barnebyer å snakke med.
Det koster mindre å forebygge enn å reparere! For kostnaden av å gi ett barn god alternativ omsorg, kan våre forebyggende tiltak gi flere enn 10 barn god omsorg i deres egen familie.
Betydningen av godt lokalsamfunn
Alle familier er avhengige av sosiale relasjoner og nettverk utover kjernefamilien for å klare seg i hverdagen. En viktig del av SOS-barnebyers arbeid for familier er derfor å bidra til å etablere lokale nettverksgrupper, som kvinnegrupper og spare-låne-grupper. Jo flere stabile familier og sterke nettverk i lokalsamfunnet, jo lettere blir det for andre å få hjelp og støtte når de trenger det.
Opplæring og samarbeid med lokale organisasjoner som kan jobbe i nærmiljøet med foreldreveiledning, seksuell- og reproduktiv helse, barns rettigheter og psykisk helsestøtte gjør at mange flere barn og voksne får viktig informasjon. Det øker også bevisstheten rundt tema som er viktig for barns oppvekst.
Bernard ble tidlig i prosessen med i en lokal nettverksgruppe, etablert av SOS-barnebyer, hvor medlemmene får råd om hvordan de best kan spare penger til å dekke familiens helseutgifter og hvordan de kan komme i gang med inntektsbringende aktiviteter.
Dårligere livsvilkår for mange barn og familier i de mest utsatte landene:
- Klimaendringer fører til flom og tørke som fratar familier livsgrunnlaget. I milliard barn i 33 land er i risikosonen.
- Økonomisk nedgang har gjort at 150 millioner flere barn lever i fattigdom etter covidkrisen.
- Krig og konflikt har ført 100 millioner på flukt. 63 millioner barn har nå mistet tilgang til utdanning.
- Depresjon og angst øker, og det er spådd at psykiske helseproblemer vil være den fremste årsaken til sykdom og dødelighet globalt innen 2030.
De mest utsatte landene er ofte rammet av flere katastrofer samtidig.
Bærekraftige løsninger minsker negative konsekvenser
De siste årene har vi sett at klimaendringer har påvirket menneskers levekår i deler av Afrika, Asia og Latin-Amerika, og de som allerede har en utfordrende livssituasjon blir hardest rammet. SOS-barnebyers arbeid for å styrke lokale strukturer skal bidra til å gjøre familier og lokalsamfunn mer motstandsdyktig mot katastrofer. Bærekraftig landbruksmetoder tilpasset klimaendringer, økt kunnskap om beredskap i forkant av konflikter, og natur- og helsekatastrofer er med på å øke robustheten til lokalsamfunn og minske de negative konsekvensene for barna.
Bærekraftig landbruksmetoder tilpasset klimaendringer, økt kunnskap om beredskap i forkant av konflikter, og natur- og helsekatastrofer er med på å øke robustheten til lokalsamfunn og minske de negative konsekvensene for barna.
Å legge til rette for vekst og utvikling lokalt styrker nærmiljøet til barn og familier, og gir større muligheter for sysselsetting for både voksne og ungdommen. I dag har eldstedatteren til Bernard fullført en bachelor og jobber for DHL. Bernard driver sveiserverkstedet sitt hvor han også gir ungdom fra vanskelige kår opplæring i yrket. Ønsket hans er å kunne utvide det til et lærested hvor flere kan få ulike typer yrkesopplæring. For ham handler det om å gi håp og mulighet til andre på samme måte som han selv fikk det da han trengte det mest.
– Mine egne opplevelser har gjort meg mer oppmerksom på andres utfordringer og livssituasjon. Jeg er nok en mer ydmyk og følsom mann i dag, avslutter Bernard.
Ved å satse mer på forebygging kan vi:
- nå ut til enda flere barn (det koster mindre å forebygge enn å reparere)
- komme inn på et tidligere tidspunkt og begrense de negative konsekvensene av at barn lever for lenge med dårlig omsorg
- forhindre at familier går til grunne
- sikre at flere barn får vokse opp i sitt eget lokalmiljø
- sikre at færre barn vokser opp på skadelige institusjoner
- forhindre oppdragervold
- sikre større involvering av fedre i barns oppvekst, bla gjennom egne «pappa prosjekt»