Det var et omfattende samarbeid som ble lansert i juli 2021. Ambisjonen var å sette en ny standard, med innovative aktiviteter både lokalt i land der Heimstaden er etablert og i SOS-barnebyers programmer internasjonalt. Nyskapende, ja visst. Bare enkelt, nei.

– Å få på plass et så omfattende partnerskap på så kort tid, er ganske unikt. Vi lærte ekstremt mye på de første tre årene, og skjønte at dette kan andre også ha nytte av. Vi håper resultatene vi har oppnådd så langt også kan inspirere andre, sier generalsekretær i SOS-barnebyer, Sissel Aarak.

Rapporten sammenfatter intervjuer gjort med ledere og involverte medarbeidere fra Heimstaden, SOS-barnebyer i Norge, internasjonalt og i de seks landene hvor SOS-barnebyer og Heimstaden har lokalt samarbeid, samt gjennomgang av resultater og tidligere rapporter. Rapporten vil bli gjort tilgjengelig for alle i løpet av august.

Vi bestemte oss helt fra starten av at vi ville gi SOS-barnebyer full autonomi i å sette sammen den globale porteføljen. Det er de som er ekspertene og som vet hvordan midlene best mulig kan utnyttes. Denne tillitten er selve ryggraden i partnerskapet vårt.

Anette Konar Riple, Group Director Social Sustainability i Heimstaden

Utfordre maktdynamikken

Heimstaden gikk inn i partnerskapet med en forestilling om at det mer eller mindre ville være som alle andre bedriftspartnerskap. Men maktdynamikken mellom store givere og en NGO, er ofte en utfordring.

– Vi hadde aldri vært involvert i noen store filantropiske samarbeid tidligere. Og hadde ingen erfaring med den dynamikken som, bevisst eller ubevisst, kan oppstå mellom en stor giver og organisasjonen som mottar midlene. Ofte ble våre spørsmål og forslag oppfattet som ønsker, og gjennomført uten videre diskusjon. Det medførte for eksempel at en del av de aktivitetene vi lagde sammen, ikke ble så effektive og hensiktsmessige fra startene av som de kunne blitt, sier Group Director Social Sustainability i Heimstaden,
 Anette Konar Riple.

Å bli bevisst den potensielle ubalansen i maktforholdene, og diskutere dette åpent, gjorde samarbeidet og tillitten i arbeidsgruppen bedre og sterkere. Det skapte også et mer balansert partnerskap.

– Det er en helt klar anbefaling for NGOene at ledelsen er tett på og involvert når viktige spørsmål skal avklares. NGOene skal heller ikke være redde for å ta plass og ha selvtillit på at det er de som er ekspertene på sitt felt – det vil giverne respektere. Giverne på sin side må være bevisste på denne maktdynamikken, og helt fra starten av jobbe for å bygge gjensidig tillitt. Personlige møter hvor man snakker åpent sammen er viktige for å skape et rom for å dele både tanker, ideer og eventuelle bekymringer.

Ny type samhandling

Blant de nyskapende aktivitetene var lokale samarbeidsaktiviteter i flere av Heimstadens markeder. Målet var å skape merverdi utover det finansielle bidraget og finne områder hvor SOS-barnebyer kunne ha nytte av Heimstadens ressurser og kompetanse på nye måter.

– Å få på plass et så omfattende partnerskap på så kort tid, er ganske unikt. Vi lærte ekstremt mye på de første tre årene, og skjønte at dette kan andre også ha nytte av.

Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer

Denne formen for samarbeidsaktiviteter var nytt for både Heimstaden og SOS-barnebyer. De første aktivitetene endte opp med å engasjere leietakere og ansatte, men uten å skape særlig sosial nytteverdi for flere. De bestemte derfor å rette blikket mot aktiviteter som på best mulig måte utnyttet Heimstadens ressurser, og prioritere aktiviteter som inkluderte bruk av Heimstadens leiligheter og ansatte.

 – Vår anbefaling til andre som vil samarbeide på denne måten, er å starte med små pilotprosjekter og så skalere opp. Vi gikk bredt ut i alle våre markeder samtidig, og det ga oss blandede resultater til å begynne med. Det er også lurt å ha en klar ambisjon med aktivitetene, slik at man vet hva man ønsker å oppnå og dermed kan gi dem som skal jobbe med dem en tydelig og god brief, understreker Konar Riple.

Resultatet av å bygge et godt partnerskap

Noe av det unike ved dette partnerskapet var at Heimstaden ikke øremerker midlene til spesielle programmer eller innsatsområder. De lar det være opp til SOS-barnebyer i Norge å bestemme hvordan pengene best skal brukes, utfra hvor behovene er størst og hvor de vil skape mest og best mulig effekt, forklarer Konar Riple.

– Vi bestemte oss helt fra starten av at vi ville gi SOS-barnebyer full autonomi i å sette sammen den globale porteføljen. Det er de som er ekspertene og som vet hvordan midlene best mulig kan utnyttes. Denne tillitten er selve ryggraden i partnerskapet vårt, og jeg vil absolutt anbefale andre givere å gjøre det samme.

Med midlene fra Heimstaden kunne SOS-barnebyer i Norge bidra sterkt til det strategiske skiftet mot forebygging og styrking av familier, og gjorde det mulig å gjennomføre pilotprosjekter som hydroponics-programmet i Somalia og innsatsen mot barnearbeid i Ghana, blant annet.

– Jeg vil også anbefale givere å selv se hvordan SOS-barnebyer arbeider ute i felt, møte de ansatte og se resultatet av den jobben de gjør. Og husk at noe av det viktigste du kan gjøre som støttespiller er å være forutsigbar og pålitelig. Å være tydelig på hva du kan og ikke kan bidra med når det kommer til finansiering og varighet, er avgjørende, sier Anette Konar Riple.

Skape engasjement hos de ansatte

I tillegg til økonomiske bidrag, som vil skape sosial endring og en bedre hverdag for barn og familier både i Europa og andre deler av verden, var det viktig at partnerskapet også skal skape engasjement internt.

 – Siden de ansatte selv ikke bidrar med penger eller innsamling, måtte vi tenke litt utenfor boksen og komme opp med kreative måter å involvere og engasjere de ansatte i dette samarbeidet på. Hvordan vi lyktes med dette, er med i rapporten. Jeg håper at vi ved å synliggjøre de positive effektene, og dele våre erfaringer, kan oppmuntre andre bedrifter og selskapet til å bli en partner som skaper endring for andre utover bedriften, avslutter Anette Konar Riple.