Grusomhetene på Gaza ble altfor mye å bære for småbarnsmamma Lene Bonesmo Solberg. Den eneste måten å overleve på, var å møte det vonde med alt det gode et lite lokalsamfunn kan klare å oppdrive.
Grusomhetene på Gaza ble altfor mye å bære for småbarnsmamma Lene Bonesmo Solberg. Den eneste måten å overleve på, var å møte det vonde med alt det gode et lite lokalsamfunn kan klare å oppdrive.
“Musikk, motor og mat? Strikk og drikk? Turnoppvisning og korpsmusikk? Om det er andre som blir fysisk uvel av hvordan situasjonen har utviklet seg på Gaza, bli med å skape noe lokalt for å samle inn penger.”
Slik startet innlegget til Lene på Facebook-gruppa “Rauma info” i slutten av mai. For nå måtte noe skje. Hennes yngste sønn ble født i semptember, og hele permisjonen har vært preget av bildene av barn som har et så radikalt annerledes utgangspunkt enn hennes egne.
– Det eneste som skiller dem og oss, er hvor de er født. Jeg kjenner på det. På barna og mødrene. Alt er så dokumentert, likevel stopper det ikke. Det blir ekstra spesielt når de ikke har noe sted å flykte og man ser nødhjelpen blir blokkert, sier Lene.
– Jeg trengte å gjøre noe, og det måtte være noe med en positiv vri. Å skape noe som gjør at vi kan ha det hyggelig sammen selv om saken er grusom.
Klapp en kosete kalv
Det kom umiddelbar respons på innlegget på Facebook-gruppa. De som svarte på posten, ble lagt til i en egen chat hvor de begynte å jobbe med konkrete ideer til en solidaritetsfestival.
– Jeg sa vel aldri at de jeg la til i den chatten nå var med i en arrangementskomité, men jo mer aktivitet det ble i den chatten, jo mer gira ble de. Vi ville lage en dag med mye forskjellig opplegg hvor alle fikk eierskap til sin egen aktivitet. Til slutt var vi 20 personer i den chatten som alle hadde ulike roller og ting de jobbet med.
Det var natursti, freesbeebane, famileyoyga, bokbad, solidaritetsløp, en kosete kalv man kunne betale for å klappe og fotballtriksing for Gaza, for å nevne noe. Sistnevnte et konsept de hadde stjålet fra tidligere fotballspiller Morten Sundli, som tok med seg kona Jørgine (bedre kjent som influenser Funkygine) fra Oslo til Rauma for å delta på festivalen.
– Det er jo ikke en skikkelig festival uten et verdensrekordforsøk, og vi satte verdensrekorden i stolleken med 259 personer. Det ble skikkelig populært!
Ballen har begynt å rulle
To uker etter innlegget på Facebook, var det smekkfult i byparken i Rauma og pengene trillet inn til SOS-barnebyer på Spleis gjennom private donasjoner, bidrag fra bedrifter og auksjoner.
– Jeg hadde lest om barnebyen deres som ble evakuert, og jeg hadde bestemt meg for at pengene skulle gå til noen som jobba målretta med barn, sier Lene.
– Alle i Rauma var enten med på festivalen eller hadde hørt om den, og det er andre rundt om i landet som har tatt kontakt både før og etter arrangementet. De har lurt på om vi kunne fortelle litt om hvordan vi gikk frem, og det var akkurat det vi ønska – å inspirere andre til å gjøre noe tilsvarende. Dette er en litt annerledes og veldig hyggelig måte å engasjere seg på, og en morsom måte å samle inn penger. Verden har vel bare godt av litt mer samhold!
