Hilda kommer fra Potosí, en av de fattigste regionene i Bolivia. Hun vokste opp med mange søsken og foreldrenes slet med å forsørge dem. Allerede som 12-åring bestemte hun seg for å begynne å jobbe for å hjelpe familien.  
 
– Da jeg var 15 traff jeg en gutt jeg ble veldig forelsket i. Vi ble sammen, og allerede som 17-åring fikk jeg mitt første barn 

Du vet, når du er ung og vakker vil mannen dra himmelen til jorden for å gi deg stjernene. Men når du blir mor, blir forholdet helt annerledes.

Hilda

Fra stjernehimmel til vold 

Selv om hun ønsket seg en egen familie, var det tøft å bli mamma som tenåring. Særlig siden relasjonen til det som da var blitt ektemannen også forandret seg.  
 
– Du vet, når du er ung og vakker vil mannen dra himmelen til jorden for å gi deg stjernene. Men når du blir mor, blir forholdet helt annerledes. Han begynte å behandle meg dårlig, og var voldelig både fysisk og psykisk. Det ble uutholdelig til slutt.

Halvparten utsettes for vold 

Mer enn halvparten av alle kvinner har opplevd fysisk eller seksuell vold fra partneren sin.  
 
I Bolivia har SOS-barnebyer blant annet målrettede tiltak for kvinner med barn som har flyktet fra en voldelig relasjon. De får støtte som hjelper dem håndtere de emosjonelle og relasjonelle skadene og skape seg et godt og selvstendig liv.

Forlatt 

Hilda, mannen og deres to døtre dro etter hvert til hovedstaden Santa Cruz på jakt etter bedre jobbutsikter. Det endte dårlig for Hilda. 
 
– Mannen min bare stakk. Han forlot meg bokstavelig talt, midt oppi åssidene utenfor byen. Jeg kjente ingen og visste ikke opp-ned på byen.

Noen dager fikk ikke barna mat. De gikk rundt barbeint, uten sko og jeg var ofte syk.

Hilda

Tøft som aleneforsørger 

Hilda fikk jobb på et kjøkken, hvor hun lagde mat og serverte for 60 arbeidere. Hun slet med å klare å forsørge seg selv og de to små jentene.  
 
Så møtte hun en ny mann, gifter seg og fikk fire barn med ham. Som den forrige gangen begynte det fint, men etter hver som barna kom ble også dette ekteskapet uutholdelig. Det endte med at Hilda tok med seg barna og dro. Og nok en gang var hun aleneforsørger. 
 
– Noen dager fikk ikke barna mat. De gikk rundt barbeint, uten sko og jeg var ofte syk. 

Vendepunktet 

Gjennom bekjente fikk Hilda vite om SOS-barnebyer og at det fantes tiltak for mødre i hennes situasjon. For Hilda ble det et vendepunkt. Ikke minst opplevelsen av å ikke være alene med problemene.  
 
– Det forandret livet mitt. Jeg fikk støtte og følte meg beskyttet samtidig.   

Egenverdi utvikles gjennom erfaringer 

Blant kvinner som har levd med fysisk og psykisk vold er lav selvfølelse, følelse av motløshet og liten tro på egne evner, ikke så uvanlig. Derfor er kurs for bedre selvfølelse og mestring i hverdagen, en viktig del av SOS-barnebyers arbeid i Bolivia. 
 
– Det lærte meg at jeg har en egenverdi. Jeg fikk også snakke med en psykolog som hjalp meg prosessere de vanskelige tingene jeg har opplevd. Jeg forsto også betydningen av å vise barna mine kjærlighet og være en god forelder. Når man er vant til vold og skrik, er det ikke uvanlig at man viderefører det og tar ut sin egen frustrasjon på barna. Men da ender du også opp med å påføre dem den samme smerten. 

Forsørger hele familien 

I dag bor Hilda og barna hennes sammen med sine kjæledyr i et godt nabolag med familie og venner rundt seg. Gjennom SOS-barnebyer fikk Hilda yrkesopplæring og har startet et lite bakeri. Hun lager donuts, kanapeer og andre bakverk som hun fyller en salgsvogn med, og selger rundt omkring i nabolaget. Takket være den lille bedriften klarer hun å forsørge seg selv, barna sine og i tillegg hjelpe andre i familien når de trenger det.  

– Jeg hadde alltid hatt lyst til å starte opp noe for meg selv. Men da livet var så vanskelig trodde jeg aldri jeg ville klare det. Jeg så liksom ikke for meg at det skulle være mulig å få hjelp noen steder. Derfor er jeg fantastisk glad for den støtten jeg har fått fra SOS-barnebyer, det var akkurat det jeg trengte for å kunne skape et bedre liv for meg og barna mine.  

Hildas råd til andre alenemødre 

Nå som Hilda har fått hodet over vannet, har hun overskudd til å hjelpe andre.  
 
– Jeg forteller mødre som er alene sånn som jeg, og som sliter og ikke ser noen ende på vanskelighetene – som er så langt nede at de bare har lyst til å gi opp, at det er håp. At de må være sterke for barna sine, og at det finnes muligheter til å kunne skape seg et bedre liv. 

Vårt forebyggende arbeid gir resultater: