Barn som ikke vil leke, som ikke sover, som alltid er på vakt – tre år med krig har satt dype traumatiske spor. Belastningene på familiene øker også risikoen for at barn utsettes for omsorgssvikt, vold eller blir skilt fra familien. Tiltak som støtter og følger opp barn og familier er derfor en viktig del av den humanitære innsatsen i Ukraina.

Krigen har fratatt mange barn en normal barndom. En av psykologene som jobber med barn og familier rammet av krigen, forteller om barn som ikke har opplevd normalitet eller har glemt hva det betyr å ikke være redd.
– Mor er på jobb, far kjemper i krigen, og det lille barnet på kanskje tre eller fire år er alene. Disse barna vet ikke hvordan det er å leke sammen med mamma og pappa. Det vet ikke hvordan det er å gå i barnehagen, kunne leke med venner på et trygt, hyggelig sted. Barn er redde for å sove om natten, og mange lever med en konstant beredskapsfølelse i kroppen.
Foreldre har færre ressurser til å håndtere konflikter på en trygg måte, i tillegg til at vold generelt har bitt mer normalisert.
Anna Hamre, rådgiver i SOS-barnebyer
Flere barn i Ukraina utsatt
Når familier lever under ekstremt press, øker også faren for omsorgssvikt og vold. Mange foreldre sliter med stress, depresjon og PTSD, noe som kan gjøre dem følelsesmessig fraværende eller irritable. Stress og desperasjon kan føre til mer vold i nære relasjoner.
– Det er godt dokumentert at vold i hjemmet har økt under krigen i Ukraina. Foreldre har færre ressurser til å håndtere konflikter på en trygg måte, i tillegg til at vold generelt har bitt mer normalisert, sier Anna Hamre, rådgiver i SOS-barnebyer.
Ukrainske barn har i stor grad vært vitne til bombing, ødeleggelser og død. Dette kan gi alvorlige psykiske traumer og føre til at noen blir mer aggressive eller utvikler fryktreaksjoner som kan påvirke relasjoner for resten av livet.
Styrking av barnevern og psykososial støtte
SOS-barnebyer har i mange år jobbet for å beskytte barn i Ukraina. Allerede før krigen jobbet organisasjonen aktivt for å forhindre sosial foreldreløshet og utvikle trygge fosterhjem.
Med midler fra Nansen-programmet skal SOS-barnebyer styrke barnevern og psykososial støtte i Ukraina, med særlig fokus på regionene Kharkiv, Poltava og Ivano-Frankivsk.
SOS-barnebyer i Ukraina har vært en ledende aktør i arbeidet med å avvikle insitusjonsomsorg og utvikle familiebaserte alternativer for barn uten omsorgspersoner. Midlene fra Nansen-programmet bidrar til at arbeidet med et barnevernsystem i tråd med europeiske standarder, forebygge institusjonalisering og gi nødvendig støtte til utsatte barn og omsorgspersoner.
Over 88 000 mennesker vil motta støtte gjennom denne innsatsen innen 2027.
Tverrfaglig innsats for barna
Mange skoler, barnevernstjenester og helsetilbud har blitt satt ut av spill. I områder under angrep eller okkupasjon er det færre instanser som kan fange opp barn i faresonen, og mange hjelpetjenester er overbelastet.
Derfor mobiliserer SOS-barnebyer tverrfaglige team som skal jobbe direkte med familier i utsatte områder. Dette inkluderer støtte til fosterfamilier, enslige forsørgere og familier med barn med funksjonsnedsettelser.
Lokale aktører
SOS-barnebyer i Ukraina har allerede etablerte partnerskap med lokale myndigheter og andre aktører i regionene Kharkiv, Poltava og Ivano-Frankivsk.
Gjennom samarbeid med lokale aktører skal SOS-barnebyer sikre at flere får tilgang til psykisk helsehjelp og sosiale tjenester. Målet er å redusere risikoen for omsorgssvikt og vold, samtidig som familier får hjelp til å håndtere krigens påkjenninger.
Over 88 000 mennesker vil motta støtte gjennom denne innsatsen innen 2027.