Klimaendringer
Klimaendringer tar levebrødet fra familier og tvinger barn og voksne på flukt. Rundt 3,5 milliarder barn og voksne verden er sårbare for konsekvensene av ekstremvær og endringer i klimaet.
Klimaendringer og ekstremvær: Mer langvarige tørkeperioder, ekstremregn, kraftigere flommer og hyppigere orkaner rammer aller hardest de barna og familiene som i utgangspunktet har en utfordrende hverdag.
Mangel på ressurser: Flom og tørke gjør det vanskelig å drive tradisjonelt jordbruk som svært mange mennesker i lavinntektsland er avhengig av. Familier som lever i fattigdom og lokalsamfunnet de bor i mangler ofte ressursene til å håndtere og tilpasse seg virkningen av klimaendringene.
Sårbarhet: Klimaendringer forsterker utfordringene til barnefamilier som allerede er i en sårbar situasjon. Endringene forverrer og forlenger kriser som sult, fattigdom og sykdom, og tvinger familier på flukt. Det øker risikoen for at familier bryter sammen og barn blir alene.
Utvikling: Barn i familier som må flykte for å overleve eller opplever at lokalsamfunnet blir rasert av ekstremvær mister ofte muligheten til utdanning og utvikling.
Urettferdighet: Mange av de fattigste og mest sårbare landene opplever de største konsekvensene av endringene i klimaet. Klimaendringer forsterker også ulikheter i samfunnet. De som lever i fattigdom lider mest, til tross for at de bidrar minst til klimagassutslippene.
Zimbabwe: Tørken har redusert vannhullet Lucia pleier å hente vann i, til en liten pytt med skittent vann.
Forebygging
Vi jobber forebyggende, slik at familier som bor i utsatte områder kan klare seg bedre på egenhånd hvis en krise eller katastrofe inntreffer.
Dette gjør SOS-barnebyer
- Vi jobber sammen med familier for at de skal få et mer levedyktig landbruk for å sikre bedre og mer fruktbar jord ved å tilpasse gjødsling, installere vannsparende vanningsteknologi og investere i frø og avlinger som har større motstandskraft mot tørke.
- Barn og unge får undervisning om miljø og klima.
- Vi sørger også for opplæring i yrker det vil være behov for i fremtiden, slik at de skal ha flere bein å stå på og ikke være avhengig av sårbart småskala-jordbruk, som tidligere generasjoner.
- Vi bygger også om våre barnebyer slik at de skal være miljø- og klimavennlige.
Opplæring i landbruksteknikker og nye dyrkingsmetoder som sikrer bedre og mer stabile avlinger, er en viktig del av det forebyggende arbeidet.
Nødhjelp
Ekstremvær som fører til store materielle skader og mangel på mat og drikkevann, gjør at mange må flykte fra hjemmet sitt. Fordi vi allerede er til stede i mange av de landene som ofte rammes av naturkatastrofer, kan vi raskt mobilisere nødhjelpsapparat.
Dette gjør SOS-barnebyer
- Vann, rehabilitering og oppgradering av vannstasjoner, hygiene og sanitærforhold.
- Mat, morsmelkerstatning, husly og hygienesett.
- Mobile helseteam.
- Barnevennlige soner som gir rom for lek og aktivitet.
- Helsehjelp til gravide, ammende og nyfødte.
Somaliland: Barn og familier på flukt i forbindelse med tørken har bosatt seg i en midlertidig teltleir. Det er langt å gå for å hente vann.
For SOS-barnebyer er det viktig å tenke på humanitært arbeid i et langsiktig perspektiv, og se hvordan forebyggende innsats kan redusere behovene i en nødhjelpssituasjon. SOS-barnebyer har en helt unik posisjon i og med at vi er til stede i lokalsamfunn over hele verden før, under og etter at katastrofer og kriser rammer.
Anna Hamre, programrådgiver i SOS-barnebyer i Norge.
Langsiktig arbeid
Når katastrofeberedskapen stilner, er vi der fortsatt for barna og familiene som trenger oppfølging og støtte til å stable livet sitt på beina igjen.
