Det psykiske helsetilbudet til enslige mindreårige flyktninger er mangelfullt og varier fra kommune til kommune. Ungdommene som opplever mest emosjonell støtte, er de som bor i et fosterhjem. Dette kommer frem i SOS-barnebyers nye rapport «Barna som må klare seg selv».
Å være barn alene på flukt er en enorm psykisk belastning. Enslige mindreårige flyktninger er utsatte for vold og overgrep, og har ofte traumer fra livet både før og under flukten.
Mangel på hjelp og oppfølging
For å kartlegge det psykiske helsetilbudet til enslige mindreårige flyktninger SOS-barnebyer har det siste halvannet året gjennomført flere intervjuer med ungdommer som har flyktet alene, og som nå bor i tre kommuner i Norge. Resultatet er nedslående.
Til tross for at ungdommene i undersøkelsen rapporterer om symptomer og vansker som tilsier behov for utredning og behandling, har ingen av dem vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Ungdommene som bor i bofellesskap eller leilighet med tilsyn, forteller også om en opplevelse av å mangle noen å snakke med og emosjonell støtte.
Konkrete forslag til tiltak
På bakgrunn av funnene i rapporten har SOS-barnebyer flere konkrete forslag til tiltak, blant annet at stat og kommune sammen sikrer at barn får psykisk helsehjelp slik de har krav på, at dette tilbudet er lett tilgjengelig og skal tilbys alle enslige mindreårige flyktninger. I tillegg at kommuner i større grad benytter seg av fosterhjem og fosterhjemlignende tilbud, og at tilbud om hjelp og oppfølging ikke skal være avhengig av hvilken kommune de bor i.
