Vi står nå overfor en generasjon barn og unge som vokser opp uten de samme mulighetene som andre. I budsjettforhandlingene med SV må regjeringspartiene prioritere en helt annen sosialpolitikk.
– Vi er svært bekymret for familiefattigdommen i Norge som har mer enn tredoblet seg de siste 20 årene. Med økte utgifter på nær sagt alt i samfunnet, vet vi at stadig flere barn og foreldre får det tøffere. Likevel gjenspeiler overhodet ikke regjeringas budsjettforslag disse utfordringene. I forhandlingene med SV forventer vi at det tas grep, sier generalsekretær i SOS-barnebyer, Sissel Aarak.
Hun er glad for at regjeringspartiene gjør barnehage billigere for småbarnsfamilier, men påpeker at familier med eldre barn igjen blir oversett.
Det er viktig å huske på at det også er mange i full jobb som vi dessverre finner i køene i matutdeling og som strever med å få hjulene til å gå rundt økonomisk.
Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer
– Spesielt ved å ikke øke barnetrygden, fortsetter regjeringa å forskjellsbehandle barn over seks år. Dette er et tiltak vi vet ville ha hjulpet mange familier på kort sikt. Generelt sett trenger vi en sosialpolitisk satsing som tar for seg de økte utgiftene barnefamilier i dag må leve med. Økte satser på trygdeordninger for de som trenger det mest, blir avgjørende for at mange lavinntektsfamilier skal klare å dekke bokostnader, varme opp boligen sin og prioritere nødvendige helsetjenester som tannlege, mener Aarak og fortsetter:
– Det er viktig å huske på at det også er mange i full jobb som vi dessverre finner i køene i matutdeling og som strever med å få hjulene til å gå rundt økonomisk. Regjeringa må ta innover seg den enorme økonomiske belastningen folk står i. De kan begynne med å omfordele de 400 millioner kronene de i dag bruker på marginale skattelettelser, og gi det til dem som trenger det aller mest.
For lite til barnevern
Endelig har regjeringa økt bevilgningene til statlig barnevern etter at det har stått på stedet hvil i årevis. Det er positivt at regjeringen kompenserer kommunene for reelle kostnader og ser behovet for å styrke boforholdene til enslige mindreårige flyktninger.
– Samtidig er det svært nedslående at Ap og Sp ønsker å bruke pengene på at enslige mindreårige flyktninger barn skal bo på mottak og i institusjonslignende forhold, i stedet for å bosettes i en kommune. Det går helt på tvers av målet deres om å ivareta omsorgsbehovene til disse sårbare barna.
Dette statsbudsjettet er også det tredje året etter at barnevernsreformen trådte i kraft, og vi ser ingen ambisjoner fra regjeringen. Det er svært viktig at man styrker kommunenes omstilling, slik at de kan jobbe både forebyggende og med tiltak uten at det går på bekostning av dagens barnevernstjeneste.
– At Stortinget har valgt å delegere ansvaret for barnevernet til kommunene, fritar ikke Stortinget for ansvaret, påpeker Aarak, som ber om at det kommer midler til fullfinansiering av barnevernsreformen og til forebygging i kommunene.
På ville veier på fosterhjemsfeltet
Til enhver tid er det over 200 barn som venter på en fosterhjemsplass i Norge. Det er viktig og riktig at regjeringen satser på spesialiserte fosterhjem og bevilger 30 millioner til dette. Det er likevel svært skuffende at regjeringen ikke også styrker innsatsen for å få bukt med noen av de store utfordringene ordinære fosterhjem står overfor. Barnevernet lider under en stor mangel på riktige fosterhjem, samtidig som altfor mange av dagens fosterhjemsplasseringer ender med at barna må flytte.
– Regjeringen sier selv i dette budsjettforslaget at: «Målet er at barna skal ha et stabilt og godt opphold i fosterhjemmene, ha positiv utvikling og ikke oppleve utilsiktete flyttinger». At regjeringen da ikke har noen konkrete tiltak for å sikre rekruttering, er uforståelig. Dette må på plass i budsjettforhandlingene. Det er altfor mange barn som står uten et fosterhjemstilbud, og som ikke får den omsorgen de trenger og har krav på, mener Aarak.
– Regjeringens begrensning i private tilbydere har forsterket denne mangelen. Når svaret er mer institusjonsplasser, er regjeringen på ville veier på fosterhjemsfeltet akkurat nå.
Psykisk helse for marginaliserte grupper på stedet hvil
Vi i SOS-barnebyer heier på såkalt tverrfaglig helsekartlegging. Da får barnevernstjenester tilstrekkelig informasjon om barns helsesituasjon, noe som gjør det lettere å gi treffsikker hjelp og oppfølging. Problemet er bare at altfor få barn og unge får tilgang til dette tilbudet. Målgruppen er 1500-2000 barn, men regjeringens forslag vil bare dekke 10-15 prosent av antallet barn og unge som har behov for dette tilbudet.
– Vi vet at barn og unge som flyttes ut av hjemmet, trenger et godt og individuelt tilpasset helsetilbud. Det er risiko for at de ikke får riktig hjelp og oppfølging, når de ikke får sin helse kartlagt på en skikkelig måte. Dette håper vi regjeringspartiene og SV vil lytte til og ta tak i, avslutter Aarak.
