I krigens første fase, men også før den russiske invasjonen var et faktum, var en av SOS-barnebyers viktigste oppgaver å redde barn fra frontlinjen øst i Ukraina. Tvillingparet Darya og Lesya og fosterfamilien deres ble først hentet ut til Lviv, helt vest i landet på grensa mot Polen. Da det ble klart at man ville trenge en langsiktig løsning for familien, gikk etter hvert turen videre til SOS-barnebyer i Polen. Her har de fått en liten leilighet i samme bygg som andre SOS-familier.

– Familien består av ti medlemmer. Det er veldig folksomt, og følelsen av privatliv og normalitet er borte. Familien bodde komfortabelt i en femroms leilighet, og de planla å bygge et større hus. De rakk bare å legge grunnmuren. Så kom krigen og ødela alt, forteller Nataliya, som er sosialarbeider i SOS-barnebyer og har fulgt familien i mange år.

To skoler

For å gi barn på flukt en følelse av trygghet og tilhørighet, gjelder det å skape en ny og meningsfull hverdag. Med skole, lek, lekser og tannpuss. På dagtid går jentene på den polske skolen, mens de på kveldene får nettundervisning på ukrainsk. Jentenes fostermor, Iulia, jobber hardt for å gi jentene et så normalt dagligliv som mulig.

– Det første året var vanskelig, fordi det polske språket er, hva kan jeg si, litt komplisert å lære. Så det har vært krevende for barna, forteller Iulia og fortsetter:

– Barnas arbeidsmengde øker, de har fått dobbelt så mye skole. Nå går de på to skoler, og en av dem på et nytt språk. Det er selvsagt vanskelig for barna.

Konsekvens av krig

Men, for familien er det ikke noe alternativ å ikke benytte seg av ukrainsk fjernundervisning på kveldstid. De vet at de tross alt er heldige, for over tre millioner ukrainske barn får ikke lenger gå på skole. En hel generasjon risikerer å miste sin kultur og identitet gjennom språk og historie som blir borte. SOS-barnebyer jobber derfor med tiltak for å få ukrainske barn tilbake på skolen. Et viktig mål er å tilrettelegge bombesikre klasserom hvor barna kan ha trygg undervisning. I tillegg trengs det flere skolepakker med bærebare datamaskiner, penner og bøker så flere barn i det minste kan få nettbasert undervisning på ukrainsk.

Både Darya og Lesya savner den ukrainske skolen. De savner vennene sine, å snakke sitt eget språk og bli undervist på ukrainsk.

En konsekvens av krig som barn kjenner mest på kroppen, er seperasjonen fra hjemmet sitt, fra nære og kjære, slektninger, venner og husdyr. Dette kan gi negative konsekvenser i form av psykiske traumer, tap og fremmedgjøring.

Natalyia, sosialarbeider i SOS-barnebyer

Noe av det viktigste SOS-barnebyer jobber med i Ukraina, er derfor å gi barn nødvendig traumestøtte og sørge for at de får en så tilnærmet normal hverdag som mulig.

Trompetspillende veterinær

Darya og Lesya får også tid til å bare være barn, og etter at de flyktet til Polen har en trompet og en saksofon blitt deres nye favoritthobby. Musikkinstrumentene ble donert av en giver i Polen, og jentene elsker å spille musikk som de også får nettbasert undervisning i. Darya drømmer om at hun en gang i fremtiden skal bli en trompetspillende veterinær hjemme i Ukraina.

– Jeg elsker å spille trompet. Det kommer jeg til å fortsette med. Når jeg vokser opp vil jeg bli veterinær, samtidig som jeg spiller trompet. Jeg skal lære mine barn å spille trompet også.