30. mars 2022

Sammen med flere kommuner har SOS-barnebyer siden 2016 utviklet fleksible verktøy for bosetting og integrering av barn på flukt, slik at de får et trygt opphold i Norge. Modellene som er utviklet kan gratis benyttes av alle kommuner. På webinaret «Hvordan ta imot barn og unge som flykter hit fra Ukraina», har vi snakket med flere fageksperter om deres erfaring rundt de ulike modellene. Her er noen av deres tanker og erfaringer.

Flyalarmen går. Folk løper for livet. Noen setter seg på busser, på tog, på vei til en usikker framtid. Alle er redde. Ifølge FN er mer enn 10 millioner mennesker drevet på flukt fra sine hjem – én fjerdedel av Ukrainas befolkning.

Hva er det viktigste vi kan gjøre?

På webinaret snakket generalsekretær i SOS-barnebyer, Sissel Aarak og psykologspesialist Magne Raundalen om viktigheten av å lytte til barna som kommer hit, snakke med dem, være her for dem, for å best mulig hjelpe de til å bearbeide traumene de bærer med seg.

Utgangspunktet deres er allerede traumatisk. Noen barn kommer med enslige mødre, noen helt alene. Pappa er igjen i krigen, uten mulighet for kontakt med resten av familien. De kommer til et helt nytt land der det er store kulturforskjeller og fremmed språk. Foreldreveiledning er derfor en viktig faktor for å støtte dem i hvordan snakke med barna sine for å hjelpe dem bearbeide det de har vært igjennom Heldigvis har vi flere gode fagfolk som står klare til å ta fatt på oppgaven.

Berit Berg, professor ved NTNU har tidligere evaluert familiehjemsmodellen ved to ulike anledninger, og forteller følgende: – Den vanligste måten å bosette enslige asylsøkere på er gjennom bofellesskap. Forskjellen på dette og familiehjemsmodellen er følelsen av å skape et hjem. Følelsen av et hjem kan bidra til å skape mer stabilitet, trygghet, nærhet og tilhørighet.

Det viktigste med å bosette er å sikre stabilitet, for å ta livet sitt tilbake.

– Vi må tilrettelegge mestring av livet, sier Berit Berg.