Det har vært utvikling og forandringer i Huambo denne våren, både for SOS-mødrene, i ungdomsprogrammet og lokalsamfunnet.
Mødre har flyttet ut av barnebyen
SOS-mor Rebeca i Aust Agder/Telemarkhuset, som i flere år har bodd utenfor barnebyen har i vår flyttet til et nytt område der det er rimeligere husleie og større sikkerhet. Dette at familiene flytter ut av barnebyen er en internasjonal strategi som SOS-barnebyer har på bakgrunn av tilbakemeldinger de siste årene som sier at både barn og voksne i familiene foretrekker å bo i «vanlige» nabolag, hvor det er lettere å bygge nettverk i lokalsamfunn og gjør at det er mindre risiko for at barna føler seg stigmatisert og utenfor fordi de bor i en SOS-familie. De tomme husene i barnebyen blir nå leid ut til vanlige familier. SOS-familiene som er flyttet ut får tett oppfølging fra barnebyen og er ofte på besøk i der.
Familien til SOS-mor Teresa, Finnmarkshuset, har i vår også flyttet ut av barnebyen til samme område som SOS-mor Rebecas familie. Familiene har funnet seg godt til rette i det nye nabolaget og trives godt med den nye bosituasjonen.
Dette betyr at barnebyen for øyeblikket har fire hus/leiligheter i det samme området – en leilighet for unge voksne gutter, en leilighet for unge voksne jenter og to familiehus. Mr. Filomeno og de andre fra SOS-barnebyen ser det som en stor fordel at de er i samme område. Dette gjør det enklere for dem å følge opp de unge og SOS-familiene. Og når de bor i nærheten av hverandre kan de støtte hverandre.
Det er planlagt at tre nye SOS-familier skal flytte ut av barnebyen i løpet av året.
Arbeidet med unge
Flere unge voksne fra barnebyen er nå i etableringsfasen, de flytter hjemmefra og har SOS-sponset leiligheter som mellomstasjon på vei ut i voksenlivet.
Barnebyen har også startet en ungdomsforening i Huambo for ungdommer og unge voksne både fra SOS-familiene og familier i lokalsamfunnet som får støtte fra SOS-barnebyer. Foreningen arrangerer møter, foredrag og workshops om viktige temaer som blant annet seksualitet, grensesetting og rus.
Det har også vært gjennomført kurs for SOS-mødrene i seksualopplæring, familieplanlegging og rusforebygging og hvordan de kan kommunisere dette godt til ungdommene.
Fra baking i barnebyen til kantinedrift på skolen
Etter å ha gått på et yrkesopplæringskurs i baking startet tre jenter fra barnebyen for tre år siden en liten bakebedrift. De bakte kaker som ble solgt i landsbyen, og fikk på denne måten god erfaring av å drive egen virksomhet. Nå har de utvidet virksomheten sin og drifter også en kantine. De sparer penger som de tjener på kantinedriften og har blant annet fått muligheten til å kjøpe en fryser og smarttelefon.
Jordbruksprosjektet
SOS-mødrene har dyrket og høstet både poteter og mais på jordbruksområdene som barnebyen har tilgang til. Familiene vi støtter i lokalsamfunnet lyktes dessverre ikke så godt, på grunn av metodene som ble brukt ødela maisfrøet og avlingene var svært dårlige. Familiene vil få opplæring i forkant av neste jordbrukssesong for å få bedre resultater. SOS-barnebyer jobber nå med muligheter for å få høstet inn et større volum frø, og skal i samarbeid med partnere bore nye vannhull som gir lokalsamfunnet tilgang til mer drikkevann og til vanning av jordbruksområdene.
Historie fra familieprogrammet I lokalsamfunnet
Augusta Teresa (39) er aleneforsørger for seks barn. Hun har et stykke land hvor hun dyrker grønnsaker, men avlingen var ikke stor nok til å dekke alle utgifter til husleie, mat og skolegang for barna. Da hun ble med i SOS-barnebyers tiltak for familier i krise i 2020, gikk ingen av barna på skolen. Gjennom SOS-barnebyer har familien fått støtte på flere områder, psykososial oppfølging, ID-papirer til barna, mikrolån og frø. Barna får skolegang og Augusta Teresa har, i tillegg til å dyrke mer effektivt og utvidet produksjonen, også begynt med kyllingoppdrett. Hun har i tillegg bygd et nytt hus til familien.
Barnabyhe fortsetter arbeidet i lokalsamfunnet
Mange av dere husker Barnabyhe som ble frivillig for syv familier, da hun selv ikke lenger var en del av programmet vårt som støtter familier i lokalsamfunnet.
Nå har Barnabyhe blitt den i lokalsamfunnet som reparerer symaskinene hvis de går i stykker, i tillegg følger hun opp at familiene sender barna sine på skolen.
