En tragisk hendelse

Denne høsten har vært tøff i barnebyen i Huambo. SOS-mor Deborah omkom i en bilulykke, og Pinto, mangeårig leder, har sluttet. Men det har også skjedd positive ting som du kan lese om her.

Kjøreforholdene i Angola er svært utfordrende, og mange blir drept i trafikken. I slutten av september omkom SOS-mor Deborah i en tragisk bilulykke da hun var på vei hjem til barnebyen etter besøk hos slektninger. Hun har vært SOS-mor i Finnmarkshuset siden oppstarten i 2010, og har hatt stor betydning for utviklingen i barnebyen og alle barna som har vokst opp hos henne. Da ulykken skjedde hadde hun omsorgen for syv barn. Det er Teresa, assistent i huset, som nå har overtatt ansvaret og er SOS-mor. Hun kjenner barna godt og vil være en god omsorgsperson for barna og ungdommene framover. Deborah var en person som skapte mye liv og engasjement og hun vil bli sterkt savnet av barn og voksne i barnebyen. Vi også vil savne henne og lyser fred over hennes minne.  

Barnebyleder Pinto har sluttet 

Høsten 2022 valgte Pinto, etter å ha vært barnebyleder i 12 år, å satse på ny jobb og utfordringer i FNs utviklingsprogram (UNPD) i Luanda. Han er fremoverlent og nytenkende, og har hatt en avgjørende rolle i arbeidet med å få barnebyen og alle programmene i Huambo til å bli det de er i dag. I tillegg har han etablert et godt samarbeid med myndighetene. Nasjonaldirektøren, Afonso, legger stor vekt på at Pinto utgjorde en stor forskjell i barnebyen.  

Et trekløver, Filomeno, koordinator for det alternative omsorgstilbudet, Riquelme koordinator for familieprogrammet og Andresa, økonomi- og administrasjonsansvarlig, har i perioden etter at Pinto sluttet ledet barnebyen og programmene på en god og forsvarlig måte. 

Afonso og SOS-barnebyers hovedkontor hatt ansvaret for prosessen med å ansette en ny barnebyleder. Vi kan med glede informere om at Andresa har blitt ansatt som ny barnebyleder. Hun har jobbet i SOS-barnebyer i 11 år og kjenner barnebyen, programmene, mødrene, ungene og de ansatte svært godt. Vi synes det er bra at en kvinne ble ansatt i jobben og ønsker henne lykke til som ny barnebyleder. 

Ungdommer på vei til selvstendig liv 

Da vi var i Huambo i oktober fikk vi også besøke unge voksne som har flyttet ut av barnebyer til leiligheter i et populært område. Skolen, flere studerer ved, er rett i nærheten. Det er totalt 18 ungdommer, og i en av leilighetene bor seks jenter fra ulike familiehus i barnebyen. De fleste av dem studerer til å bli sykepleier og har stor glede av å kunne samarbeide om lekser og oppgaver. De synes det er deilig å ha større frihet, men føler også på ansvaret det medfører.  

— Vi har ulike vaner og oppførsel, og det blir noen ganger diskusjoner. Blant annet var det noen av oss som synes det var greit med besøk av gutter, og andre ikke, forteller en av jentene og smiler.   

Alle ungdommene blir fulgt opp av både SOS-mødre og barnebyen. 

— Det er trygt og fint at det er flere som bor sammen, og SOS-mødrene våre sjekker hele tiden om vi har det bra, avslutter hun.

Skoletrett ungdom driver eget bakeri  

I SOS-barnebyen i Huambo har fem ungdommer startet eget bakeri med opplæring og etableringsstøtte fra SOS-barnebyer. Det er både et vanlig bakeri, der folk kan kjøpe bakevarer over disk, og en leverandør til familier fra lokalsamfunnsprogrammet. De selger bakevarer på markedet for å tjene penger. Lederen for bakeriet, en 18 år gammel ung mann, klarte ikke å fullføre skolen, men på bakeriet har han full kontroll og driver det med stort engasjement. 

Flere tusen har fått tilgang til rent vann 

Med midler fra Fagforbundet har det blitt etablert mange nye vannposter som forsyner over 10 000 mennesker med rent vann. Noen er manuelle og andre drevet av solcelleanlegg. Dette gjør at lokalbefolkningen både slipper å gå langt for å hente vann i elva, og forhindrer vannbårne sykdommer.  

Svend Morten tester vannpost drevet av solcellepanel.

Landbruksprosjektet  

Formålet med dette prosjektet er å bidra til å øke kunnskap og ferdighetene til familier som driver småskala landbruk. En fagperson har ansvaret for opplæringen i forskjellig landbruksmetoder som gjør at de får mer utbytte av avlingene sine. 50 familier er med i prosjektet og de har allerede pløyd jordene og gjort de klare til kalking når regntiden starter.  

Fotoworkshop med ungdommene   

Knut Brobakken og Jan Tore Skjelbek, fra Fagforbundets informasjonsavdeling, var med på reisen til Huambo i oktober.  De arrangerte en fotoworkshop for ungdommene som tidligere har gjennomgått fotoopplæring i regi av barnebyen. Den siste dagen fikk vi se resultatet der blant annet flotte bilder fra et bryllup ble vist. Dette var en meget vellykket kompetanseoverføring, og Knut og Jan Tore bidro også sterkt til underholdningen på vaffelfesten.

Hva mener den nye ambassadøren? 

Da vi var på besøk i programmene til Fagforbundets SOS-barneby i oktober hadde vi også hyggelig følge av den nye norske ambassadøren til Angola, Bjørnar Dahl Hotvedt, ett par av dagene. Vi stilte ham noen spørsmål: 

Hva er ditt inntrykk av arbeidet SOS-barnebyer gjør etter ditt besøk i Huambo?  

— Jeg fikk et veldig positivt inntrykk. Spesielt merket jeg meg den imponerende innsatsen som utføres av SOS-mødrene, det tette samarbeidet med den lokale skolen, og vektlegging av en differensiert tilnærming for å sikre best mulig kopling til lokalmiljøet som barna kommer fra. 

Hvordan tenker du SOS-barnebyers omsorgsmodell og arbeid i familieprogrammene betyr for Angola? 

— Dette er et land med store sosiale utfordringer knyttet til fattigdom, og barna er blant de meste sårbare. Det er også store udekte behov innen utdanning. SOS-barnebyers modell, med den sterke vektleggingen av skolegang, betyr svært mye for de involverte barna. Så er det å håpe at myndighetene lar seg inspirere av dette, og over tid setter av økte ressurser til tiltak rettet mot barn som lever i en sårbar situasjon og utdanning.    

Har du noen tanker rundt samarbeidet mellom Fagforbundet og SOS-barnebyer, slik det er i Huambo?  

— Inntrykket mitt er at dette er mer enn et samarbeid, det er et partnerskap. Og det er nokså unikt, tror jeg, at en norsk institusjon og dens medlemmer gir slik mangeårig og viktig støtte. Med SOS-barnebyers lokale kompetanse kanaliseres denne støtten og engasjementet på en måte som gir gode resultater. 

Ambassadør Bjørnar Dahl Hotvedt tester vannkvaliteten fra en av vannpostene: