Kjemper for kvinner og barns rett til en hverdag uten vold

Nesten halvparten av kvinner i Mosambik, mellom 15 og 49, har opplevd en eller annen form for vold. Laura (29) har sett nok av de negative konsekvensene av dette i nabolaget, og tatt opp kampen mot familievold og kjønnsbasert vold.

Laura med hvit skjorte og rosa skjørt har den lille sønnen på armen, han har lilla kortermet skjorte. De står i boden som selger grønnsaker. Foto: Cornel van Heerden

Nedgang i volden mot kvinner, unger jenter og barn kan bare oppnås gjennom økt bevissthet og kunnskap om årsakene til denne volden, hvor skadelig den er og hvordan konflikter og oppdragelse kan løses uten vold.

Overskudd til å hjelpe andre

Laura (29) bor og jobber i Nhangau, et lite lokalsamfunn rett utenfor Beira i Mosambik. Som aleneforsørger har hun fått støtte fra SOS-barnebyer til å utvide salgsboden hun har på markedet, og klarer nå å forsørge seg selv, tre barn og et tantebarn – i tillegg til å støtte lillesøsterens skolegang.

For mange i Lauras situasjon handler hverdagen om kampen for å skaffe nok inntekt til å kunne forsørge barna og sørge for at de får skolegang. Men med tryggheten i en inntekt som er nok til å dekke familienes behov, har Laura overskudd også til andre.

– Før vi startet dette arbeidet, var det svært få som torde si ifra. De ble truet med mer vold hvis de fortalte noen om det, og mange kvinner visste ikke at de hadde krav på beskyttelse og hjelp.

Laura

Enormt problem med vold

Kjønnsbasert vold er en stor utfordring i Mosambik, så mange som 45 prosent av kvinner mellom 15 og 49 år, har opplevd en eller annen form for vold. Mange i sitt eget hjem. Laura forteller at mange kvinner tør ikke fortelle om volden de er utsatt for av frykt for represalier fra mannen. Det gjør det vanskelig å bryte voldsspiralen, som ikke bare rammer kvinnene, men også barna i familiene. 

Laura med hvit skjorte og rosa skjørt stpr og holder rundt moren sin, som har skaut, stripete t-skjorte og blomstrete skjørt. Til høyre står datteren til søsteren, hun har mørk bluse og mønstrete kort skjørt. helt til høyre står sønnen på 14 år, med mønstrete skjorte og oransje og svart shorts, han holder lillebroren på ett år. Han har lilla kortermet skjorte og lys shorts. Foto: Cornel van Heerden

Lauras bruk av tid og krefter til å bedre forholdet for kvinner og barn i lokalsamfunnet er et godt eksempel på den positive bivirkningen av å styrke familier.

Tok opp kampen for andre

Laura bestemte seg for å ta opp kampen mot familievold i lokalsamfunnet. Hun ble med i en gruppe i lokalsamfunnet som jobber på flere områder, inkludert kjønnsbasert vold og utdanning, og holder foredrag og arrangerer diskusjonsfora. Hun er helt tydelig på hvor viktig det er at kvinner kjenner til sine rettigheter, at de vet at de ikke er alene og at det er hjelp å få.

– Før vi startet dette arbeidet var det svært få som torde si ifra. De ble truet med mer vold hvis de fortalte noen om det, og mange kvinner visste ikke at de hadde krav på beskyttelse og hjelp. Nå har vi færre tilfeller – rett og slett fordi kvinne tør si i fra, og ektemenn og partnere vet at de faktisk risikerer å bli anmeldt. Det neste skrittet er generelle holdningsendringer, men det tar tid. Det viktigste nå først er at kvinner slipper å bli utsatt for vold, sier Laura.

Økt bevissthet om foreldrerollen og de store negative konsekvensene av oppdragervold, er en del av SOS-barnebyers støtte til familier som er i en vanskelig situasjon. Laura, som så hvor mange forelde som tydde til vold i oppdragelsen, begynte å snakke om de positive effektene ved å unngå fysisk avstraffing av barn. Og gir råd og tips om foreldreskap videre til andre.

Stor betydning

Lokale grupper slik som den Laura er med spiller en vesentlig rolle for å få ned antall voldshendelser mot jenter og kvinner i Nhangau og Mosambik. Lauras gruppe har gjort mye allerede og gjør en viktig jobb med å koordinere denne innsatsen med skoler, lokale ledere og justismyndigheter og SOS-barnebyer.