En mor med mørkt hår og mørk genser holder rundt den lille sønnen sin og kysser han på hodet. han har lyst kort hår, stripete blå, grå og grønn genser og holder en lyesblå bamse i armene. Foto: Katerina Ilievska

Årsrapporten 2023: Leder

Alle barn har rett til å vokse opp i en familie, og aller helst sin egen. Så enkelt, så vanskelig

SOS-barnebyer jobber både praktisk og politisk for en rettighet som millioner av barn aldri får oppfylt. Årsakene til det er mange og sammensatte, men de har én viktig fellesnevner: Ofte kan de forebygges.  

Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer

Det er utgangspunktet for SOS-barnebyers vridning fra de tradisjonelle barnebyene til å jobbe mer med å styrke familier og lokalsamfunn.  

I en verden som opplever mer krig og konflikt (tall fra Uppsala universitet viser at det i 2023 var flere væpnende konflikter enn noen gang tidligere), akselererende klimaendringer og ødeleggende naturkatastrofer, er familien barnas førstelinjeforsvar. 

Uten en familie, er barn mer utsatt for vold, overgrep, rekruttering som barnesoldater, sult og død. 

Men kriser kan også oppstå innad i en familie. Det kan være fattigdom, sykdom og død. Å gjøre familien bedre i stand til fortsatt å ta vare på barna sine, være seg gjennom økonomisk bistand, støtte til inntektsskapende aktiviteter, pappakurs eller psykososial støtte, er i utgangspunktet det beste for barnet som beholder tilknytningen til søsken, venner og lokalmiljø. 

Gevinsten ligger også i at vi slik når målet om å nå flere barn. Som i Norge, er forebygging langt rimeligere enn omsorgovertakelser. 

Det betyr ikke at det alltid er riktig løsning. Av og til å barn ha en ny familie. Da ser vi etter lokalt tilpassede løsninger som å identifisere gode omsorgspersoner i storfamilien eller benytte fosterforeldre i lokalsamfunnet – helt i tråd med FNs retningslinjer for alternativ omsorg.   

For SOS-barnebyer er det viktig at løsningene ligger i hodet, hendene og hjertet til de som kjenner den lokale konteksten best.

De som vet hvilke familier som er i faresonen, og hvilke grep som er effektive om et barn er eller risikerer å bli alene

Som i Ghana, der økonomisk støtte til de fattigste familiene, gjør at færre barn tvinges ut i slavelignende arbeid i fiskeindustrien. Etiopia der barn som lever på gata, rehabiliteres og gjenforenes med familiene sine. Eller Somalia der et smartere vanningssystem gjør flere familier i stand til å dyrke det de trenger for å ha nok mat på bordet. 

Vi i SOS-barnebyer Norge skal bidra til å samle inn de midlene og gi dem det mandatet som trengs for at de skal lykkes.  

I det arbeidet trenger vi gode partnere. I denne årsrapporten har vi trukket fram noen av dem. De er med oss med frie midler som gjør oss i stand til å reagere raskt i humanitære katastrofer som Ukraina og Gaza, gjennom engasjement i utvalgte land og utvikling av nye prosjekter.  

Til det beste for barna, til det beste for samfunnet.