– Det er alltid håp!

– Jeg husker ikke tiden før jeg kom til barnebyen. Men jeg husker hvordan jeg jeg satt på et pledd i SOS-barnebyen, tror det var vårrengjøring. Jeg husker at sola skinte og jeg var glad.

Judith forsto at SOS-moren ikke var hennes biologiske mor da hun var åtte år. De to har alltid hatt et nært forhold. Og trenger hun noen å snakke med, er det flere av søstrene hennes fra SOS-familien som også bor i Sør-Afrika. – Jeg har et sterkt bånd til dem.

Gode minner

Når Judith tenker tilbake på barndommen, trekker hun frem tryggheten og samholdet i barnebyen. Hun har mange gode minner fra tiden i SOS-familien. De var mange brødre og søstre og alltid noen å være sammen med. Og Judith husker godt hvordan det var i skoleferier når alle kom hjem - spesielt til jul, med juletrepynting, kakebaking og alt som hører til.

Ivrig elev

Et av øyeblikkene som har hatt stor betydning for henne og som hun har hatt meg seg videre i livet, var skoleavslutningen på fjerde trinn. Da ble hennes navn ropt opp først, fordi hun hadde jobbet så hardt med skolearbeidet. – Det kom så uventet. Jeg trodde faktisk først at jeg hadde gjort noe galt og var i trøbbel, ler Judith. Jeg husker jeg løp hjem for å fortelle det til moren min. Hun gråt av glede. Jeg har jobbet for å beholde den følelsen siden den dagen.

Det har hun lykkes godt med. Judith har alltid vært en flittig elev som har alltid å lære seg nye ting. Siden hun hadde så gode skoleresultater, fikk hun stipend til å ta utdannelsen på Hermann Gmeiner college i Ghana. Nå jobber Judith med studiene i engelsk litteratur og internasjonale relasjoner på universitetet i Cape Town. Hun er snart i mål med bachelorgraden sin.

I tillegg til studiene holder hun på med svømming og studerer fremmedspråk på si. Hun snakker blant annet fransk og koreansk, og dette har hun lært på egenhånd.

Vil jobbe med barn

Judith har fremtidsplanene klare. Hun vil gjerne ha en jobb som betyr noe og ser for muligheten for en jobb i FN eller for en humanitær organisasjon som hjelper barn. – Fordi jeg har vært der, og vet hvordan det føles. Jeg vil gjerne hjelpe barn og vise at man alltid kan gjøre noe, at det alltid finnes håp.

Oppveksten til Judith har vært viktig for den hun er i dag. – SOS-barnebyer har vært bra for meg. Jeg liker å tro at jeg gjorde alt jeg kunne for å komme dit jeg er i dag. Det bør være flere slike organisasjonen som SOS-barnebyer. SOS-barnebyer vil alltid bety håp og muligheter for de som vil gripe tak i mulighetene.