Fra SOS-barneby til UWC

Møtene ga både faddere og frivillige muligheten til å se den reelle verdien av sine bidrag til SOS-barnebyer. Fadderstøtten og det frivillige engasjementet i Norge utgjør en avgjørende del av arbeidet for å sikre at barn som Constance, Elvin og Gautham får en trygg og omsorgsfull oppvekst i sine hjemland.

Alle tre delte sine historier på faddertreffene, og forklarte hvordan de endte opp som studenter på en avsidesliggende og prestisjetung internasjonal skole på Vestlandet. Constance og Gautham vokste begge opp i SOS-barnebyer. Mens Constance flyttet til barnebyen i Mzuzu når hun var seks år, var Gautham bare fem dager gammel da han kom til barnebyen i Bangalore. Elvin vokste opp med moren sin og tre søsken og fikk støtte fra SOS-barnebyers familieprogram i Mzuzu.

På faddertreffet i Oslo fortalte Constance at hun tidlig bestemte seg for å takke sine SOS-faddere ved å jobbe hardt på skolen og gripe mulighetene som kom hennes vei. Alle tre fikk faktisk så gode resultater at de etter hvert ble oppfordret til å søke på United World Colleges (UWC).

Gautham husker nøyaktig øyeblikket han fikk nyheten at han hadde kommet inn. Han var på kino med moren og broren sin da barnebydirektøren ringte og sa at han skulle til Norge. Constance innrømmet at hun følte seg både nervøs og forvirret når hun fikk vite at hun kom inn, men mest av alt spent. Hun hadde så vidt vært utenfor Mzuzu, og nå skulle hun plutselig flytte til et helt annet kontinent, en helt ny kultur – og et helt nytt klima!

Utdanning med mening

UWC-bevegelsen ble stiftet av Kurt Hahn, som hadde en visjon om å samle engasjerte unge mennesker fra forskjellige bakgrunner for å skape et bedre verdenssamfunn og en bærekraftig fremtid. Den første UWC-skolen, Atlantic College i Wales, åpnet dørene i 1962. I dag finnes det totalt 14 UWC-skoler over hele verden og etter sommeren åpnes en ny skole i Kina. På alle skolene deler tenåringer både klasserom og soverom med jevnaldrende fra et bredt spekter av kulturer, religioner og økonomiske forutsetninger.

Gjennom årene har flere studenter ved de forskjellige skolene kommet fra SOS-barnebyer. Constance, Elvin og Gautham studerer på Red Cross Nordic i Sogn og Fjordane sammen med ungdom fra mer enn 90 land, og samlet har de romkamerater fra Chile, Kenya, Bosnia og Hercegovina, Ungarn, Spania, Marokko, Kina, India, Finland, Sverige og Norge..! I forbindelse med faddertreffene forklarte Gautham at UWC-opplevelsen har vært veldig engasjerende så langt:

- Vi lærer om forskjellige kulturer og perspektiver, og blir oppfordret til kritisk tenkning samt å se oss selv som verdens fremtidige ledere, sa han stolt.

Frivillig engasjement

Hver skole er unik, men alle er basert på UWCs grunnverdier og tilbyr det anerkjente toårige akademiske programmet International Baccalaureate (IB). I tillegg til akademiske krav forventes studenter å ta del i aktiviteter som viser samfunnsengasjement, både lokalt og globalt. Elvin og Gautham er blant annet med i skolens SOS-gruppe, som støtter fem fadderbarn rundt omkring i verden. Som andre frivilliggrupper for SOS-barnebyer arrangerer de ulike innsamlingsaktiviteter og bidrar til å øke synligheten til organisasjonen i Norge.

Betydningen av frivillig arbeid ble fremhevet på faddertreffet i Bergen, og Elvin forklarte at han håper å introdusere frivillighet til sine venner hjemme i Mzuzu så de sammen kan bidra til å støtte andre i lokalsamfunnet.

En verdifull fremtid

- SOS-barnebyer gjorde det umulige mulig, sa Gautham, og la til at de to årene på UWC igjen blir en livsforvandlende opplevelse. Constance, Elvin og Gautham har alle ambisjoner om å fortsette studiene sine etter videregående. Mens Elvin allerede har søkt på ingeniørstudier i USA, har både Constance og Gautham drømmer om å studere medisin.

Alle tre ser store likheter mellom SOS-barnebyer og UWC-bevegelsen: barn og unge støttes så de kan oppnå sitt fulle potensial, skape en verdifull fremtid for seg selv og bli aktive bidragsytere. De var alle glade for å kunne delta på faddertreffene og gi tilbake til SOS-barnebyer ved å dele sin historie og fremme organisasjonens arbeid.

- På grunn av dem er jeg her i dag, og på grunn av dem kommer jeg til å hjelpe så mange som mulig i fremtiden, konkluderte Elvin.