Gutten som ble levert på døren

Da portvakten går ut for morgenrunden sin, sniker hun seg inn på vaktrommet og forlater det lille guttebarnet der sammen med et brev. Hun ber SOS-barnebyer overta ansvaret for ham. Jeg kaller ham Bia. Vi håper at dere kan ta godt vare på ham.

Uten å ha opplevd det selv er det ikke vanskelig å forestille seg fortvilelsen over å måtte forlate barnet sitt. Den økonomiske utviklingen i Vietnam har forbedret levekårene til befolkningen, men dessverre øker samtidig antallet foreldreløse barn, og mer enn 2,6 millioner vietnamesiske barn har akutt behov for beskyttelse. De aller fleste er ikke like heldige som Bia.

Bias nye mamma

Bia var seks måneder da han kom til barnebyen. SOS-moren til Bia, Ngyuen, forteller at hun alltid hadde ønsket seg et barn. Hun skulle egentlig begynne som SOS-mor et par måneder senere, fordi en mamma skulle pensjoneres. Men Nguyen sa ja til å ta med gutten hjem i mellomtiden. Det er hun svært takknemlig for.

– Første gangen jeg tok ham i mine armer, var det som en drøm gikk i oppfyllelse! Den første natten gråt han mye. Jeg tror alt luktet annerledes enn han var vant med. Men den andre natten var bedre. Han ble fort kjent med stemmen min, så når jeg snakket til ham, roet han seg, forteller Nguyen.

Når vi treffer Bia er han en glad liten gutt på to år, takket være omsorgen og tryggheten han får i barnebyen. Han har en mamma som gir ham kjærlighet hver dag, og søsken som tar vare på ham. Bia lever et trygt liv her i barnebyen, og leker godt sammen med sine fem SOS-søsken. Når han blir eldre vil han få undervisning og har gode muligheter til å skape en bedre fremtid.

Sterkt bånd

Vakten som fant Bia kommer ofte på besøk. Han leser fra brevet som ble levert da Bia ble forlatt på vaktrommet: Takk, for at dere tar dere av ham. Det er et sterkt bånd mellom de to. Gutten får en gulrot, og portvakten forteller at det er det beste Bia vet. Han liker det faktisk så godt at han har fått kallenavnet Carrot. Når portvakten går får han et kyss av gutten han er så glad i.