Krigen som startet etter angrepene i Israel 7. oktober 2023, preger barn i SOS-barnebyers fosterfamilier på begge sider av konflikten.

Frykt og angst
Rawan (18) bor i SOS-barnebyers teltleir i Gaza. Hun har gjennomlevd over ett år med krig, frykt og angst. – Det eneste jeg tenker på er hvordan jeg kan sørge for at søsknene mine og jeg er trygge, og overlever, sier Rawan*.

På den andre siden av grensen, i Israel, forteller Limor* (13) om sjokket 7. oktober.

– Jeg var veldig redd først. Krig, hva betyr det? De voksne forklarte situasjonen for oss. Det hjalp veldig å få en trygg klem, det hjalp meg å føle meg rolig, forteller Limor.

I Libanon har Yara* nå mange av de samme følelsene.

– Lyden av bomber var skremmende, nyhetene var skremmende. Alle rundt oss ble stresset og redde. Vi ble flyttet fra hjemmene våre i barnebyen til et tryggere sted, og da skjønte vi hvordan det føles å være barn på flukt i eget land. Når jeg blir redd snakker jeg med moren min, hun gjør meg rolig. Hun kjenner meg og vet hvordan hun skal trøste meg.

Mange trusler mot barn

Ett år etter at krigen brøt ut, har den utvidet seg til en regional konflikt. Det utsetter enda flere barn for stor fare. Risikofaktorer spenner fra familieseparasjon, fysiske skader og traumer, til sult, vold og utnyttelse. Mange barn blir funnet alene på sykehus, i tilfluktsrom, ved utdeling av forsyninger og trygge aktivitetssoner for barn. Ifølge International Rescue Committee rapporterer leger i Gaza om barn som i praksis bor på sykehus fordi det ikke er noen som kan ta vare på dem.

Det eneste jeg tenker på er hvordan jeg kan sørge for at søsknene mine og jeg er trygge, og overlever.

Rawan, 18 år

Flere og flere sliter

De som jobber med barns beskyttelse, er enige om at antallet barn som har mistet eller kommet bort fra foreldrene sine sannsynligvis vil øke. Det skyldes blant annet de gjentatte masseforflytningene som øker risikoen for primær og sekundær familieseparasjon.

– Det er så mange familier som ikke lenger har inntekt, og som ikke klarer å dekke selv de mest basale behovene til barna sine. De leter etter andre muligheter for at barna skal få det de trenger for å overleve. Dette gjelder både på Vestbredden og i Gaza, forteller en ansatt i SOS-barnebyer i Palestina.

Nye tiltak

SOS-barnebyer spiller en sentral rolle i å beskytte og støtte barn som er berørt av krig. I Gaza har barn og familier fått hjelp til å overleve, psykososial oppfølging og traumebehandling, og barn som er alene blir tatt vare på i fosterfamilier.

I Israel har SOS-barnebyer forberedt tilfluktsrom for langvarige opphold og gir psykisk helsehjelp til barn, i tillegg til omfattende utdannings- og fritidsaktiviteter for å gi barna noe annet å tenke på. Eksisterende akuttsentre utvides for å kunne ta imot flere barn og nye dagsentre åpnes i beduinsamfunnene.

I Libanon har SOS-barnebyer fokusert på å gi midlertidig omsorg til barn og støtte til familier i lokalsamfunnene. SOS-barnebyer i Syria trapper opp aktiviteten langs grensen mot Libanon for å hjelpe syriske familier som nå flykter tilbake til Syria fra Libanon, fordi det oppleves som tryggere.

Tiden for å handle er nå

President for SOS-barnebyer internasjonalt, Dereje Wordofa, oppfordrer alle parter til å respektere internasjonal humanitær rett og internasjonale menneskerettigheter, spesielt de som beskytter barn.

– For å beskytte livet til barn fanget i krigssoner, må vi sikre trygg humanitær tilgang på mat, vann, husly, medisinsk behandling, traumebehandling og psykososial støtte. Det er bare én varig løsning: det internasjonale samfunnet må handle for å få slutt på denne konflikten og nåværende eskaleringer i regionen. Krig har ingen plass i barns liv, noe sted. En umiddelbar våpenhvile er nødvendig. Tiden for å handle er nå.

For å beskytte livet til barn fanget i krigssoner, må vi sikre trygg humanitær tilgang på mat, vann, husly, medisinsk behandling, traumebehandling og psykososial støtte.

Dereje Wordofa, president for SOS-barnebyer internasjonalt

Han understreker at det i tillegg trengs større økonomisk bistand og ressurser for å hjelpe familier og få på plass gode løsninger for alternativ omsorg til alle de barna som nå er alene.

– Mer samarbeid og bedre involvering av lokale aktører som kan gi direkte støtte og skreddersy tiltak for individuelle og spesifikke behov, er helt essensielt.

Det viktige håpet

Tegnene på en snarlig løsning for barna er få, om noen. Noe av det viktigste for foreldre, andre omsorgspersoner og fosterforeldre kan gjøre for barna, i tillegg til å beskytte dem, er å hjelpe dem til å ikke gi opp håpet. En generasjon uten håp, er en tapt generasjon.

Yara i Libanon har ennå sitt i behold.

– Jeg drømmer om å bli advokat og kjempe for rettighetene til enhver person som har blitt fratatt sine rettigheter eller møtt med urettferdighet. Men aller mest håper jeg at det skal bli fred igjen, slik at vi kan reise hjem og få tilbake de gode, trygge dagene vi hadde før.

*Navnet er endret av hensyn til personvernet.

Les mer om hva SOS-barnebyer gjør for barna som er rammet av krigshandlingene.