For alenefaren Antony, som nettopp hadde fått støtte til å sikre inntekt for seg selv og barna, og til og med hadde funnet kjærligheten på nytt, virket livet endelig å ha snudd. Men, så kom utfordringer han ikke hadde forutsett. Og Antony var nær å ta en avgjørelse han ville angret på resten av livet.

Da vi først møtte Antony i Nairobi i 2021, hadde alenefaren akkurat blitt med i SOS-barnebyers forebyggende tiltak. Som alenefar hadde han slitt med å klare både omsorgsoppgavene hjemme og tjene nok til å forsørge seg selv og barna. Gjennom SOS-barnebyer fikk han støtte til å komme i gang med skosalg og -reparasjon igjen, en jobb som hadde gitt en grei inntekt før pandemien og nedstengingen gjorde at han mistet kundegrunnlaget.  

Kortvarig lykke

I 2022 giftet han seg også på nytt, med en tobarnsmor. Han var glad for at han funnet en ny partner å dele livet og hverdagen med. Men etter noen måneder skjønte Antony at kona slett ikke var den kjærlige morsfiguren han trodde.  
 
Tvert imot var hun direkte slem mot de to små barna hans. De turte ikke være hjemme alene med henne, og tilbrakte timene Antony var på jobb borte fra huset. For Antony var valget enkelt. Ingenting er viktigere enn barna, og han kunne ikke fortsette et samliv med noen som ikke viste annet enn forakt for dem.

Det eneste som holdt meg oppe var at jeg hadde SOS-barnebyer.

Anthony

Nok en nedtur

Det ble nok en tøff periode for alenefaren. I tillegg til at han igjen var alene med omsorgsansvaret, gikk skovirksomheten hans dårligere. Det han klarte å tjene inn på en dag, holdt ikke til mer enn nok mat til barna. Dermed hadde han ingen mulighet til å kjøpe inn nye varer for å kunne holde forretningen gående.

Han ble også hengende etter med husleien, og til slutt ble han og barna kastet ut. Huseieren tok også alle møblene og det Antony hadde igjen av forretningen sin som kompensasjon for manglende leie.  

Barna mine betyr så mye for meg. De får meg til å føle meg hel. Og jeg vet at jeg er viktig for dem, og at de trenger meg. Jeg elsker dem. De er hele min verden.

Anthony

Antony og barna sto på bar bakke. De bodde alle tre på ett rom, og den eneste inntekten han hadde var fra småjobber i nabolaget. 
 
– Det eneste som holdt meg oppe var at jeg hadde SOS-barnebyer, sier Antony. 
 
Antony var avhengig av en inntekt familien kunne leve av. Han fikk derfor opplæring i entreprenørskap og ble også introdusert til en spare- og lånegruppe, hvor han i tillegg til sparing også kunne låne penger til å investere i en ny oppstart. Det gav ham motivasjon til å åpne en ny skoforretning.  
 
Nå har han sin egen plass ved siden av flere andre små forretninger. Han har nytt utstyr til reparasjon av sko, og et lite utvalg brukte sko han har fikset og reparert for salg. I tillegg tar han småjobber når det dukker opp noe i nabolaget. Han tjener nok til at han og barna kan spise seg mette hver dag, og i tillegg betale skolepenger for sønnen. Datterens skolepenger dekker SOS-barnebyer.  
 
– Jeg har ingen mulighet til å dekke skoleutgiftene til begge barna, så det er en veldig kjærkommen støtte å få.  
 
Planen nå er å spare opp til å kunne kjøpe sko av bedre kvalitet som han kan selge både lokalt og andre steder i nærheten.  
 
– Flere sko av bedre kvalitet kommer til å trekke flere kunder og øke salget.  
 
Han har også klart å spare penger nok til å kjøpe nye møbler. 

Foreldretretthet

Han innrømmer at han i tunge stunder vurderte om han i det hele tatt klarte å ha omsorgen for barna sine. Han følte seg helt utslitt, og at han ikke klarte å være en god far for barna sine. Han fikk god støtte i oppfølging og veiledning rundt foreldrerollen fra SOS-barnebyer. Og det fikk ham til å se annerledes på rollen sin. 
 
– Den opplæringen åpnet rett og slett øyene mine for hva som egentlig ligger i det å være en god forelder. Det ga meg mye ny innsikt i hvordan jeg skal håndtere barna og ikke minst snakke med dem. Jeg ble veldig oppmuntret av det. Og nå kan jeg ikke skjønne at jeg på et tidspunkt vurderte å la noen andre overta omsorgsansvaret for dem. 

Sist sommer kom nok et lyspunkt i livet til Antony og også barna. Han giftet seg på nytt i juli, men først etter å ha observert nøye hvordan barna og den nye kjæresten kom overens. 
 
– Barna har blitt veldig glade i Jane, som hun heter. Hun er et varmt og kjærlig menneske. De har fått en veldig trygg  relasjon, og hun er en god morsfigur for dem. 
 
For det viktigste for Antony, er barna. 
 
– Barna mine betyr så mye for meg. De får meg til å føle meg hel. Og jeg vet at jeg er viktig for dem, og at de trenger meg. Jeg elsker dem. De er hele min verden.