Chica (52) er aleneforsørger for tre barn og tre barnebarn. Ett av dem er Leila. En medfødt funksjonsnedsettelse gjør at hun aldri vil kunne gå.

–  Leila* er en smart og viljesterk jente. Hun er veldig sosial og vil være med på det de andre barna i nabolaget gjør. Og jeg er ikke i tvil om at hun vil klare seg bra faglig bra på skolen, men jeg er bekymret for hvordan hun vil bli behandlet av samfunnet. Vi bor i et godt lokalmiljø, og her hjelper folk hverandre. Men i samfunnet som helhet blir mennesker med funksjonshemminger behandlet dårlig, sier Leilas bestemor Chica.

Utsatt gruppe

Bestemor peker dessverre på et kjent problem i Mosambik. Til tross for politisk vedtatte endringer er det fremdeles dårlig tilgjengelighet til bygninger, mangel på informasjon og opplæring av personell, og barn med funksjonshemming blir utestengt fra skolegang og deltagelse i samfunnet. I tillegg er det fremdeles mye stigmatisering og mange med fysiske eller psykiske funksjonshemminger blir behandlet med forakt og hån, utsatt for vold og fratatt muligheten til å leve et uavhengig og verdig liv.

Vi bor i et godt lokalmiljø, og her hjelper folk hverandre. Men i samfunnet som helhet blir mennesker med funksjonshemminger behandlet dårlig.

Chica, Leilas bestemor

Manglende støtte

Nabobarna bryr seg ikke så mye om at Leila ikke kan gå, hun er med på leken som de andre. Resultatet av Leila sterke vilje til å være med på lik linje med de andre barna og mangel på tilrettelegging for barn med funksjonsnedsettelse, er godt synlig. Det ene beinet er gipset, og både armer og bein er tydelig oppskrapet. Chia ba om støtte til å anskaffe rullestol til barnebarnet, men fikk avslag.

Som aleneforsørger mottar Chica noe sosialstøtte, og hun har et stykke jord hvor hun dyrker grønnsaker. Men det strekker ikke til. I 2001 ble familien med i SOS-barnebyers program for familier i en vanskelig livssituasjon.

Rullestol som gir muligheter

SOS-barnebyer sørget også for at Leila endelig fikk en rullestol. Den utvider radiusen hennes, og gjør at hun kan komme seg trygt rundt. Vennene hjelper henne, og bestemor forteller at hun allerede prøver å trille stolen selv. For høstens skolestart er rullestolen alfa og omega.

– Hun er sterk og oppvakt, og det er ingen grunn til at hun ikke skal klare seg bra på skolen bare fordi hun har en fysisk funksjonsnedsettelse. Men jeg er bekymret for hva som skjer hvis jeg faller fra før hun er stor nok til å klare seg selv. For hvem skal ta vare på henne da? Jeg håper bare myndighetene eller andre aktører har tiltak som kan støtte henne slik at hun kan fullføre skolen, få seg en jobb og bli selvstendig som voksen, avslutter Chica.