Kampen mot barnearbeid i Elfenbenskysten
Barnearbeid er utbredt i landet. Jenter i småskolealder tilbringer timevis på de lokale markedene bærende på varer for voksne på handletur. Felles for dem alle er at de mangler foreldre som klarer å forsørge dem.
Årsakene til barnearbeid i Elfenbenskysten er sammensatte, og det gjør det utfordrende å bekjempe. – Men det finnes én fellesnevner – fattigdom, forteller Mamadou Diakite, leder for SOS-barnebyers forebyggende tiltak i hovedstaden Yamoussoukro.
– En av grunnene til at det er vanskelig å bekjempe barnearbeid her, er den komplekse årsakssammenhengen. Det varierer fra lokalsamfunn til lokalsamfunn, og fra familie til familie. Ofte er det utfordrende å finne den utløsende faktoren, sier Diakite.
I Elfenbenskysten er rundt 20 prosent av alle barn mellom fem og 17 år involvert i barnearbeid. Tre fjerdedeler av disse er under 14 år. Ser vi på Afrika sør for Sahara er så mange som 24 prosent av barna utsatt for barnearbeid, og det er flere barnearbeidere i Afrika enn i resten av verden til sammen.
Fellesnevneren
Fattigdom er så godt som alltid en underliggende årsak. Foreldre i desperat pengenød lar seg overtale av mellommenn eller aktører som tilbyr jobb, og stiller mot en liten sum penger, barna til disposisjon som arbeidskraft. I andre tilfeller tar barn som lever i ekstrem fattigdom på seg ansvaret for å finne arbeid som kan bidra til at familien overlever, særlig barna som har mistet foreldrene og må forsørge mindre søsken.
Barna som bærer tungt
I byer og tettbygde strøk i Elfenbenskysten er jenter i skolealder som jobber som bærere på markedene, utbredt. Typisk for disse jentene er at de kommer fra familier i en svært sårbar situasjon, eller lever i barneledede familier. De bærer tunge bører mange timer av dagen, og jobber opp mot 13 timer i løpet av en dag. På det tjener de mellom 20 og 50 kroner.
Grace* (13) var bare ni år gammel da hun begynte å jobbe som bærer på markedet.
Når barna må bidra
Grace kommer fra et av de fattigste nabolagene i storbyen Abidjan, og da faren mistet jobben ble det vanskelig for familien å klare seg. Grace så at andre jenter tjente penger på å bære varer for handlende på det lokale markedet. Hun fortsatte på skolen, men brukte ellers hver ledig time på markedet. Arbeidet er tungt, og Grace fikk smerter i kroppen og ble ofte syk.
– Noen av kundene var greie, andre var det ikke. En gang måtte jeg bære en bør som var så tung at jeg fikk ordentlig vondt i nakken.
Mister skolegang
Mange prøver å henge med på skolen i tillegg til å jobbe på markedet, andre dropper helt ut av skolegangen. Det gjør det enda vanskeligere for dem å kunne komme seg ut i formell sysselsetting som voksne. Hverken barna eller foreldrene ønsker å være i denne situasjonen. Men uten alternativer, er det en håpløst vanskelig sirkel å bryte.
Støtter jentene gjennom familiene
For å få jentene ut av dette barnearbeidet startet SOS-barnebyer i Elfenbenskysten i 2017 prosjektet «Tantie Bagage». Tantie Bagage er det jentene roper ut til de handlende for å tilby sine bæretjenester. Formålet med prosjektet er å støtte jentene gjennom å gi familiene et bedre inntektsalternativ enn barnearbeid.
– Gitt det sterke båndet mellom mødre og barn, er tiltakene særlig målrettet mot kvinner, og vi gir dem blant annet yrkesopplæring. Av erfaring vet vi at å styrke kvinner i lokalsamfunnet bidrar til at barn får bedre oppvekstsvilkår, sier Didier Zogoue, programkoordinator for SOS-barnebyers forebyggende tiltak i Abobo.
Gir foreldre inntektsmuligheter
Tantie Bagage-prosjektet har økt bevisstheten blant foreldre om farene ved barnearbeid, og betydningen av å beskytte barna og deres grunnleggende rettigheter. I tillegg sørger yrkesopplæring og ulike kurs til foreldrene for at familiene ikke avhenger av at barna arbeider for å overleve.
Opplagt på skolebenken
Grace er en av jentene som fikk hjelp til å komme ut av barnearbeidet gjennom Tantie Bagage. Hun fikk et nettbrett slik at hun gjennom nettlæring kunne få ekstra læringsutbytte. Familien mottok matkasser slik at alle kunne spise seg mette, mens moren fikk yrkesopplæring og starthjelp til å komme i gang med inntektsbringende aktiviteter slik at familien fikk et stabilt levebrød. Det har gitt Grace tid og krefter til å konsentrere seg mer om skolearbeidet.
– Det var vanskelig å fokusere på skolearbeidet mens jeg jobbet. Karakterene mine er bedre nå som jeg ikke er så sliten og trøtt, og har tid til å gjøre leksene mine.
Siden 2017 har 119 jenter fått utdanningsstøtte og nettbrett med gratis tilgang til nettkurs, for å motivere dem til å bruke mer tid på skolearbeidet, få bedre utbytte og forbedre resultatene. 103 jenter med manglende skolegang har fått lærlingeplass ved Institute for Women’s Education and Training, og 182 foreldre har fått yrkesopplæring slik at de kan forsørge familien uten at barna må bidra med inntekter.
Det er mulig
I 2022 ble prosjektet utvidet til å også inkludere barn i andre typer barnearbeid, som landbruks- og gruvearbeid, og barn som har vært utsatt for trafficking, inkludert gutter.
– I løpet av de fem første årene med Tantie Bagage har vi erfart at det er mulig å få barn ut av barnearbeid og tilbake på skolen eller annet opplæring som kan gi dem arbeidsmuligheter som voksne. Og det har vist hvor viktig det er å stryke foreldrenes økonomi for å unngå at barn ender opp i barnearbeid, sier Didier Zogoue, ansvarlig for SOS-barnebyers forebyggende program i Abobo.
Myndighetene må på banen
Han understreker hvor viktig det er å jobbe for at myndigheter og andre aktører også setter barnearbeid på dagsorden. Først da er det mulig å få til et bærekraftig og langvarig skifte som får slutt på bruken av barn som billig arbeidskraft og delforsørgere av familien.
– Vi ønsker oss mer engasjement og handling fra myndighetenes side, slik at vi sammen kan skape en større sosial bevissthet og utvikle et bedre lovverk som kan beskytte barn mot barnearbeid, avslutter Didier.
*Navnet er endret av hensyn til personvernet.
