– Kort fortalt bestemte vi oss for å gjøre mer av det vi er best på, og slutte med det som ikke hadde så stor betydning for barns omsorg.

Ángela Rosales, nasjonaldirektør i SOS-barnebyer i Colombia

SOS-barnebyer har drevet programmer her siden 1971, Ángela Rosales har ledet arbeidet siden 2010.

Nødvendig omstilling

I tråd med at mange land de siste tiårene har hatt økonomisk vekst og i dag tilhører mellominntektsland, har SOS-barnebyer i flere land nå blitt i stand til selv å finansiere sine programmer – både via økt støtte fra staten og gjennom innsamling og fadderinntekter.

I dette strategiarbeidet så SOS-barnebyer i Colombia at å øke støtten og samtidig få mest mulig effekt ut pengene for å kunne nå enda flere barn, krevde en stor omstilling. Både for kunne å dekke finansieringen av programmene, og ikke minst ha mest mulig hensiktsmessige tiltak for å nå ut til enda flere barn.

–  Vi valgte å øke innsatsen på tiltak for å sikre barn god omsorg i sin egen familie. Og vi konsentrerte oss om å sette søkelyset på barn som er utsatt for vold, og reintegrering av barn som har blitt flyttet fra familien sin av grunner som kan forebygges og repareres. I tillegg styrket vi vårt påvirkningsarbeid opp mot myndighetene. Målet var å skape endringer ikke bare for de barna vi har i våre programmer, men alle barn i landet, forklarer Rosales.

Valgte å styrke familier

Å prioritere noe sterkere, betyr at noe må prioriteres vekk. For å kunne sette inn mer ressurser til familieprogrammet som styrker familier i krise, valgte de å fase ut enkelte andre tiltak.

– Vårt kjerneområde er omsorg, og vi ønsker å rette innsatsen mot å støtte familier slik at de kan ta seg godt av barna sine. Da måtte vi kutte ned på noe annet. Det var vanskelig, men nødvendig. 

Lar andre overta

I mange land har SOS-barnebyer bygd og drevet skoler, barnehager og medisinske klinikker i forlengelse av omsorgsprogrammene, for å sikre utdanningstilbud og helsetjenester. De siste årene har flere av disse blitt overtatt av myndigheter eller andre organisasjoner, slik at SOS-barnebyer kan fokusere mer på kjernevirksomheten som er omsorg. Det ble også konklusjonen i Colombia, forteller nasjonaldirektøren.

– En slik omstilling er krevende. For det vi gjorde funket jo, våre tjenester var gode. Å gi barn et godt barnehagetilbud er også et veldig relevant tiltak for familier som vi støtter gjennom familieprogrammet. Men å drive barnehager var det andre som kunne gjøre like godt som oss. Familieprogram med tiltak som styrker familier i en utfordrende livssituasjon derimot, det er det bare vi som gjør. At vi utvidet dette tilbudet og skaper endring for mange flere barn og familier, gjorde oss til en større og mer relevant organisasjon også for myndighetene, som har økt finansieringen.

Å styrke familier i en utfordrende livssituasjon, det er det bare vi som gjør. At vi utvidet dette og skaper endring for mange flere barn, gjorde oss til en større og mer relevant organisasjon.

Ángela Rosales

Mister omsorg pga vold

I motsetning til flere land SOS-barnebyer jobber i, har Colombia ifølge Ángela Rosales et godt nok overordnet politisk rammeverk for å sikre barns rett til beskyttelse og omsorg. Problemet er gjennomføring og implementering av lovverk og bestemmelser. Landet har også store utfordringer med vold i hjemmet.

Derfor er nettopp tiltak som støtter familier i en sosioøkonomisk vanskelig situasjon, viktig i Colombia, mener Ángela Rosales.

– Altfor mange barn blir flyttet fra familien, uten at andre tiltak har blitt satt inn først. En av de største årsakene til at barn havner i alternativ omsorg er overgrep, og da uavhengig av hvem som har forvoldt seg mot barnet. Det kan være en stefar, onkel eller lærer, og selv om det er familien selv som varsler om misbruket, har løsningen vært å flytte barnet fra familien. For barnet oppleves det som å bli dobbelt rammet. I en svært sårbar situasjon blir de i tillegg flyttet fra familien, venner, skole og nettverk, og for mange av dem er det eneste omsorgstilbudet de får og bo på en institusjon.

Å flytte barn skal være siste utvei

I mange land har den foretrukne, eller eneste, løsningen på omsorgssvikt, være å flytte barn ut av familien. Ofte har barnehjem eller andre institusjoner vært det eneste omsorgsalternativet, og det har vært gjort lite for å styrke familiene slik at barna kan flytte tilbake igjen.

– Tidligere var gjenforening noe myndighetene ikke så verdien av. Det ble sett på som vanskelig og ressurskrevende med tilbakeføring. Barna var flyttet fra familien sin og ferdig med det, sier Rosales.

 I tillegg til det forebyggende arbeidet, jobber SOS-barnebyer med familier som har mistet omsorgsretten for at de skal bli i stand til å ta seg av barna sine på en god måte, slik at barna kan flytte hjem igjen.

– Barnekonvensjonen sier helt klart at dette er noe barn har krav på. Og vi har vært nødt til å lære opp myndigheten på dette feltet. I 2015 startet vi et prosjekt sammen med myndighetene, som sørget for at 100 barn ble gjenforent med sin familie. Vi har tiltak som støtter familiene, og årlig er det nå rundt 400 barn som kan flytte hjem igjen. Tilbakeføring en også nå del av rammeverket i Colombia. 

– I 2021 ble det vedtatt en lov mot fysisk avstraffelse av barn. Og seksuelt misbruk av barn er mye mer til stede i folks bevissthet og i media. Endelig snakkes seksuelt misbruk om som et av de største problemene for barn i Colombia. Tidligere tok det også i snitt sju år før saker med overgrep mot barn ble avsluttet, og bare sju prosent av sakene endte med fellende dom. Rettssystemet er i endring, med bedre opplæring av dem som jobber med disse sakene og en anerkjennelse av at de må prioriteres. Det tar tid, men vi er på riktig vei.

Økt bevissthet om vold og overgrep

I tillegg til å jobbe forebyggende med familier for å bevisstgjøre hvor skadelig fysisk avstraffelse og psykisk vold er for barn, har SOS-barnebyer de siste fem årene hatt en jevnlig kampanje hvor målet er å forhindre at barn blir separert fra familien, få på plass omsorgsalternativer for barn som ikke kan bli boende i familien sin og bedre systemer i rettsapparatet. Kampanjen har fått mye oppmerksomhet og har ført til endring, både konkret og i folks bevissthet, sier Ángela Rosales.