Som den eldste av fem søsken, er Nazia* den første i sin familie som har fått tilgang til utdanning.

– Jeg pleide å drømme om å ta på et datatastatur, som andre barn i klassen min hadde. Jeg lurte også på hvordan det føltes å ta på en skjerm. Ingen i familien min hadde noen gang rørt en smarttelefon, forteller Nazia.

Nazias familie bor i et slumområdet i Delhi som er rett ved siden av en industriell dreneringskanal med skadelige kjemikalier. Den begrensede tilgangen til rent vann og hygienefasiliteter har ført til en rekke helseproblemer. Faren, som hovedforsørger, har ingen yrkesutdanning. Dette gjør at han har jobb med hardt fysisk arbeid, til en lav lønn.

Covid-19: En velsignelse i forkledning

Under Covid-19 ble hverdagen enda tøffere for familien, som allerede kjempet for å få endene til å møtes. Vendepunktet kom da de ble en del av en tiltakspakke initiert av SOS-barnebyer Bawana under pandemien. Familien fikk mat, medisiner, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Nazia og søsknene hennes fikk også nettbrett, slik at de kunne holde tritt med undervisningen under nedstengningene.

Familien fikk også lån til å investere i en elektrisk tuk-tuk, noe som har hatt stor betydning for familieøkonomien. Den har gitt faren mange flere jobbmuligheter, og familien har nå en solid og stabil inntekt.

Å bygge bro over det digitale gapet: et viktig skritt på veien mot like muligheter

Nazias ønske om å lære å bruke en datamaskin gikk også i oppfyllelse. Hun og de tre søsknene hennes i skolealder ble registrert i Digital Learning Centre. Senteret er et initiativ fra SOS-barnebyer for å bygge bro over det digitale gapet som er utbredt i marginaliserte samfunn. Initiativet gjennomføres på seks steder over hele India.

Ifølge India Inequality Report 2022 har bare 2,7 prosent av de fattigste 20 prosentene av husholdningene i India, tilgang til en datamaskin.

Mohammad Jibril, som jobber ved SOS-barnebyen i Bawana, peker på konsekvensene det digitale skillet har for elever. – I tillegg til å hindre tilgang til læremateriell, bremser gapet den akademiske fremgangen og øker risikoen for at elever dropper ut av skolen på grunn av opplevd utilstrekkelighet, forklarer han.

– Skammen over ikke å prestere godt nok på skolen fører ofte til at barn fra ressurssvake hjem gir opp. Disse elevene blir ofte sett på late og at de ikke orker å jobbe med skolearbeidet, selv om den egentlige årsaken er at de har mindre tilgang til ressurser og muligheter enn andre i samme klasse. På sikt kan dette opprettholde syklusen av fattigdom og ulikhet i muligheter for barna, legger Jibril til.

SOS-barnebyer Indias digitale læringssenter-program har spilt en nøkkelrolle i å håndtere denne utfordringen. Over hele landet har flere enn 700 barn, inkludert Nazia, fått opplæring i digital kompetanse – et viktig skritt på veien mot like muligheter for alle barn.

Stor nytte for hele familien

Ifølge Nazias mor, Nazneen, har barnas tilgang til skole og digital kompetanse betydd enormt mye og kommet til stor nytte for hele familien.

– Da jeg så datteren min bruke datamaskinen på senteret for første gang, klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. Det var utrolig å se barnet mitt, født inn i vår analfabetiske familie, bruke datamaskinen med den største selvfølgelighet, akkurat som de rike og velutdannede, forteller hun.

Videre forklarer Nazneen at hun henvender seg til barna når de mottar brev, e-poster eller andre viktige dokumenter.

– Alle barna kan lese, skrive og er datakyndige. Jeg er opptatt av at barna skal forstå at økonomisk situasjon ikke reflekterer ens intelligens, sier hun.

Nazia er et eksempel på hvordan digital kompetanse hjelper barn og familier med å bryte økonomiske og sosiale barrierer. Initiativer som Digital Learning Centre løfter barna, som vokser opp i marginaliserte samfunn, ved å sørge for at de også har ferdighetene og kunnskapen som trengs for å kunne nå sitt fulle potensial.

*Navnet er endret av hensyn til personvernet.