Nigeria har store naturresurser, og økonomisk vekst etter tusenårsskiftet har løftet landet fra lavinntekts- til mellominntektsland. Men politisk ustabilitet, korrupsjon og skjevfordeling har samtidig ført til at fattigdommen øker. 
 
– Vi har store utfordringer med fattigdom, og dårlig tilgang til sosiale tjenester. De fleste land i Europa har en god infrastruktur på sosiale tjenester og folk har tilgang til dem. Det mangler i Nigeria. Uten gode systemer og data om befolkningen som gjør det mulig å tilrettelegge og skalere tiltak, bli mange stående uten nødvendig hjelp, sier Eghosa Erhumwunse.

Faktabaserte tiltak

Erhumwunse har jobbet i SOS-barnebyer i Nigeria siden 2008, og var med på nybrottsarbeidet med tiltak for å styrke familier i lokalsamfunnene. Nå er han leder for SOS-barnebyer i Nigeria og i front for strategiske endringer både nasjonalt og internasjonalt. Fra å bygge barnebyer har de flyttet alle fosterfamiliene ut i lokalsamfunnene og frigjort plass til akutte- og midlertidige. 
 
Hovedvekten av innsatsen går til forebyggende arbeid, støtte til familier i krise og ungdomsprogrammer som gir unge mennesker jobbmuligheter og en fremtid. 

– SOS-barnebyer i Nigeria har i en årrekke hatt stor betydning for mange barn. Men vi må erkjenne at forebygging er bedre og billigere. Den strategiske endringen er basert på erfaring og empiri. I stedet for å fortsette med de vi tror er riktig, tilpasser vi tiltak etter behovene på bakken. 

Plutselig aleneforsørger

Tang-familiens historie illustrerer tydelig hvordan strukturelle utfordringer som mangel på tilgang til utdanning, helsehjelp og sosiale tjenester skaper utfordringer. 
 
Da Tang ble forlatt av ektemannen, sto hun plutselig alene med ansvaret for fire små barn – den yngste med alvorlige helseproblemer. Uten fullført skolegang hadde hun få muligheter til å skaffe nok inntekt, og fordi det knapt finnes juridiske konsekvenser for menn som forlater familien sin, fikk hun ingen støtte. 

Når flere trekker i samme retning

Gjennom en lokal organisasjon kom Tang i kontakt med SOS-barnebyer. De to organisasjonene og Tang utarbeidet sammen en plan som sikret familien bedre husvære, skolegang til barna, og medisinsk oppfølging av yngstemann. Tang fikk yrkesopplæring og veiledning i foreldrerollen. Denne helhetlige tilnærmingen har gjort det mulig for henne å ta kontroll over sin egen situasjon og skape en tryggere fremtid for barna sine.  

De viktige lokale kreftene

SOS-barnebyer i Nigeria jobber tett med lokale komiteer og samfunnsorganisasjoner for å sikre at endringene varer, også etter at bistandsorganisasjonene trekker seg ut. 

– Endring må komme innenfra. Vi ser alltid etter lokale organisasjoner vi kan samarbeide med. Finnes de ikke, hjelper vi til med å etablere en. Dette handler om eierskap. Om vi trekker oss ut, må de fortsatt kunne drive arbeidet videre, forklarer Eghosa Erhumwunse. 

Fleksible midler gir større effekt

Endringen  har gitt store resultater. Der SOS-barnebyer i Nigeria tidligere nådde rundt 500 barn. får nå over 10 000 støtte gjennom forebyggende tiltak. Dette hadde ikke vært mulig uten ikke-øremerkede midler. Penger som er fastsatt til ett konkret formål, er nemlig et av de største hindrene for å utvikle effektive løsninger.  

– Penger som er låst til spesifikke tiltak og lokasjoner, gjør det vanskelig å sette inn tiltak raskt når behovene endrer seg. Det gir oss også liten mulighet til innovasjon og å teste ut nye løsninger, slår Erhumwunse fast.  
 
– Vi trenger friheten til å sette inn tiltak der behovene er størst, når de oppstår. 

Ved å bruke ikke-øremerkede midler kan SOS-barnebyer handle raskt i humanitære kriser, tilpasse tiltak etter lokalsamfunnets behov og jobbe systematisk med å styrke familier og samfunn innenfra.

– Det gir oss også muligheten til å jobbe politisk for å få på plass et bedre sosiale systemer og rettigheter for barn.

Skaper engasjerte ungdom

Egosa Erhumwunse peker på betydningen av å løfte familier og lokalsamfunn opp på et nivå hvor hverdagen ikke bare handler om å overleve. Det er helt nødvendig for å skape politisk endring, og likere fordeling av ressurser.  
 
– Derfor er det så viktig å støtte familier slik at de kan løfte seg opp et hakk. Da har de krefter til å stille mer krav til myndighetene. Dette er særlig viktig når det gjelder ungdommen. Vi oppmuntrer og hjelper ungdommene i de lokalsamfunnene vi jobber i, til å danne foreninger og engasjere seg i samfunnet sitt og det som foregår rundt dem. Vi gir dem ledertrening og ferdigheter de trenger for å påvirke.  Stille krav til myndighetene, engasjere seg politiske. Dette er en bevegelse i seg selv. 

Tid for ny type bistand

Endringene i Nigeria reflekterer et behov for endring i den globale bistanden. Det er ikke holdbart at løsninger på lokale og regionale utfordringer skal bestemmes utenfra. Bistand må bli mer lokalt drevet. Det er ikke lenger holdbart at løsninger skal dikteres utenfra. Erhumwunse trekker inn det som skjer i USA og full stans i overføringen til utviklingsarbeid. 
 
– Det som skjer i USA, er også en mulighet til å skape endringer. Flere ser at de må ha flere økonomiske ben å stå på. Det er en oppvåkning for både land og organisasjoner.  Det er penger å hente til vårt arbeid i Nigeria, og vi må også bli heve vår kompetanse på fundraising nasjonalt. 

Store skritt i riktig retning

For å skape varige endringer må organisasjoner som SOS-barnebyer ha handlingsrom. Ikke-øremerkede midler gir dem friheten til å skape løsninger som fungerer i praksis. Erhumwunse er optimistisk. 

– SOS-barnebyer i Norge har vært gode støttespillere for oss, og har gitt oss handlingsrom til viktig innovasjon og nytenkning. Endringer kommer ikke av seg selv, og det kan være en tung prosess. Men det er nødvendig. Vi må gi makten tilbake til de som faktisk lever med utfordringene – og la dem forme løsningene!