Som eldst av fire søsken i en fattig familie sør i Ghana, fikk Stephanie Owusu tidlig mye ansvar.

– Vi hadde det veldig tøft i oppveksten, jeg og søsknene mine. Vi hadde ingen som passet på oss, kun vår gamle bestemor.

Det ble enda verre da hennes far døde, og familien mistet sin eneste inntektskilde. Etter hvert fikk moren hennes en ny kjæreste, og han ville sende henne til nabolandet Elfenbenskysten hvor han lovet at hun skulle få skolegang.

– Jeg sa at jeg ikke ville reise så langt av gårde, jeg hadde jo ingen familie der, men stefaren min tvang meg. Han sa han ville sørge for at jeg kom til å mistrives hjemme, og etter flere trusler, gikk jeg til slutt med på å dra, forteller Stephanie.

Se filmen der Stephanie forteller:

Krevende fysisk og psykisk

Det ble ikke skolegang, som lovet. Derimot flyttet hun inn hos en familie hvor hun fikk ansvaret for matlaging, vasking og å hente vann. Gjorde hun feil, ble hun slått og fysisk straffet.

– Når jeg hadde gjort alle oppgavene mine i huset, røyket jeg fisk for at damen jeg bodde hos skulle ha for å selge på markedet. Hun sa at jeg hadde blitt solgt til henne, noe som gjorde meg helt ute av meg av sorg.

Stefaren min tvang meg til å dra. Han truet meg og sa han ville sørge for at jeg kom til å mistrives hjemme.

Stephanie

Det var hardt arbeid å bære fisk over lange avstander, fra stranda og dit det skulle røykes. Stephanie slet med rygg- og nakkeproblemer, og fikk sjeldent nok hvile. Noen ganger kunne røykeprosessen ta hele natta. Det var vanskelig å finne ro i det lille hjørnet av kjøkkenet hvor hun hadde sine eiendeler. Når hun visste at hun snart måtte opp og jobbe.

– For arbeidet jeg gjorde, ble stefaren min betalt 600 Ghana Cedis av damen i huset. Hun behandlet meg veldig dårlig, og jeg hadde det ikke bra mens jeg bodde der.

Får ofte mange barn

I familien Stephanie ble sendt til, var det også andre barn. De ble beskyttet og måtte ikke jobbe, mens hun selv slet seg gjennom dagene.

– En dag møtte jeg på en kvinnelig nabo som så at jeg gråt, og spurte meg hva som var galt. Jeg fortalte hele historien min til henne, forteller Stephanie.

Møtet med denne naboen ble redningen. En dag kom hun med en sum penger og kjøpte Stephanie ut av fangenskapet, med beskjed om at hun skulle fraktes tilbake til sin egen familie. Denne damen jobbet for organisasjonen «Challenging Heights», som samarbeider med SOS-barnebyer i Ghana om å frigjøre barn fra slavelignende kontrakter. Disse kontraktene, som ofte er uformelle, er inngått av foreldre eller andre voksenpersoner på barnas vegne.

Noen ganger får foreldrene litt penger, mens andre ganger får de klær og mat. For mange foreldre oppleves dette som eneste mulighet til å gi barna sine en fremtid.

Realiteten er derimot at barna ofte blir misbrukt i slavelignende arbeid og blir skjødesløst behandlet, fastlåst i et regime de ikke kan bryte ut fra på egen hånd. Quansah mener fattigdom er den viktigste årsaken til at foreldre ender opp med å selge sine egne barn, men han påpeker også at det må jobbes med en kulturell praksis i Ghana.

– Det er kultur for å få mange barn. Jo flere barn du får, jo mer har du bevist manndommen din. Det fører til at mange får barn de ikke har råd til å ta vare på, og ofte dyttes de eldste barna ut for å jobbe for å redde familien.

Drømmer om å bli motedesigner

Før Stephanie flyttet hjem igjen til familien sin, fikk hun tett oppfølging av SOS-barnebyer. Det ble likevel et tøft møte med stefaren, som hadde liten forståelse for at hun var frigjort fra kontrakten som han hadde beriket seg på.

– Jeg var veldig glad for å komme hjem, men jeg hadde det veldig tøft hjemme med stefaren min. Nå har denne mannen forlatt moren min, og hun og jeg har et godt forhold. Jeg er tilbake på skolen, og håper at jeg etter hvert kan få plass på en designskole for å sy moteklær. Det er det som er drømmen min, å bli en motedesigner som folk legger merke til.