– Alle de vonde tankene i hodet mitt renner bort når jeg tegner, sier Mariam* (13).

Hun tegner ivrig på det rosa manillapapiret. Et fargerikt hus med hage, en klessnor og lekeplass. Tegner hun drømmehjemmet sitt?

Hun er ikke sikker på hvor lenge hun bodde på gata – en uke, kanskje mer. Ansiktet er alvorlig, og hun smiler nesten aldri. Tegning er en del av terapien hennes på rehabiliteringssenteret Tilahunen Charity Association (TCHA). I kunstklassen møtes barna tre dager i uken for å tegne tankene sine. SOS-barnebyer i Etiopia samarbeider med TCHA for å beskytte barn som står i fare for, eller har mistet omsorgen fra foreldrene. I trygge og gode omgivelser får barn som lever på gata i Addis Abeba eller i familier med store utfordringer, et pusterom, støtte og hjelp i en vanskelig hverdag.

Gjenforening er målet

Hos TCHA får barna mat, skole og helsehjelp. De fleste som kommer hit, har blitt utsatt for psykiske og/eller fysiske overgrep, og følges opp med terapi individuelt og i grupper, veiledning og øvelser for livsmestring. I rolige omgivelser får de rom til å bearbeide traumer, samtidig som de får utvikle seg gjennom lek, læring, mestring og feiling. Senteret samarbeider med barnas familie og slektninger for å skape trygge og stabile hjem for dem å komme tilbake til, når de er klare.

Sosialarbeider Netsanet Yifru jobber tett med barna hver dag, og har god kjennskap til utfordringene og smerten barna bærer på. Hun har fulgt Mariam fra hun kom til senteret, og ser en positiv utvikling hos jenta.

– Mariam har vært gjennom mye, og gråt ofte i starten. Hun ønsker sterkt å kunne gjenforenes med familien, og jeg tror ikke det er lenge til hun er klar for det, forteller Netsanet.

Tvunget til å forlate hjemmet

Mariams barndom var fin inntil moren giftet seg på nytt for to år siden. Stefaren ønsket ikke å ta vare på et barn som ikke var hans biologiske. Han var voldelig mot moren, og la skylden på Mariam.

For å få husfred, sendte moren Mariam til sin søster. Der skulle hun bo og gå på skole, et godt stykke unna moren og stefaren. Men Mariam ble uten morens viten satt bort til en familie for å jobbe som hushjelp.

–  Moren min ville aldri at jeg skulle jobbe for en fremmed familie. Det var stefaren min som tvang henne til å sende meg bort. Han var voldelig, og hun klarte ikke å kjempe imot, sier Mariam.

I stedet for skolegang, ble det arbeid døgnet rundt for Mariam.  

–  Jeg stod opp tidlig for å vaske huset, ta oppvasken, fyre ovnen og lage mat. Jeg tok meg av babyen og vasket klær hele dagen. Da kvelden kom, la jeg en tynn madrass på kjøkkengulvet og sov der. Hun ble behandlet dårlig, var redd og sliten. En dag, da hun ble truet med stokk, fikk hun nok.

Jeg stod opp tidlig for å vaske huset, ta oppvasken, fyre ovnen og lage mat. Jeg tok meg av babyen og vasket klær hele dagen. Da kvelden kom, la jeg en tynn madrass på kjøkkengulvet og sov der.

Mariam

Rømte til et bedre liv på gata

Lei av trakassering, trusler og misbruk, rømte Mariam. Og, uten noe sted eller noen å rømme til, endte hun opp med å leve på gata.

– Gata var et utrygt sted. Folk var slemme mot meg, kalte meg lat og sa at foreldrene mine ikke brydde seg om meg, minnes Mariam.

Street Children Consortium anslår at over 150 000 barn bor på gata i Etiopia. De overlever ved å rydde, tigge, pusse sko eller andre strøjobber, og sover utenfor butikker, på fortau, på bussholdeplasser, på markedsplasser – hvor som helst og overalt. De utsettes for utnyttelse, mishandling, trakassering og overgrep.

Det var en kollega av Netsanet som fant Mariam på gata og tok henne med seg til TCHA. De fleste av barna på senteret har rømt hjemmefra på grunn av fattigdom, familiesammenbrudd eller konflikter i familien.

Å komme til et trygt miljø

– Å komme til senteret var den beste dagen i mitt liv. Folk kommer ikke inn hit uten tillatelse, så her er jeg trygg. Menneskene her respekterer meg, jeg leker med de andre barna og når jeg er sliten ser jeg på TV. Jeg har ikke vært nødt til å jobbe etter at jeg kom hit, forteller Mariam.

Senteret er omringet av trær og blomsterhager. Den fredfulle atmosfæren er langt unna de umenneskelige forholdene de er vant til å måtte leve med på gata, eller i utrygge hjem. Her får barna tryggheten og stabiliteten de trenger for å bygge seg selv opp igjen.

For Netsanet og teamet hennes, er det en utfordring å bryte noen av uvanene barna har tilegnet seg på gata, enten på grunn av gruppepress eller bare for å overleve.

– Noen er aggressive og slår andre barn, andre isolerer seg, forteller Netsanet.

– Særlig gutter som har blitt dratt inn i rusproblemer, kan gi mye motstand. Andre ønsker å dra tilbake til livet sitt på gata. Men etter litt tid på senteret med veiledning, rutiner og terapi, slår de fleste seg til ro. De blir mer selvsikre, sunnere og ser mer positivt på fremtiden sin.

Selv om Mariam ikke levde så lenge på gata, mener Netsanet at de siste årene hjemme, tiden som hushjelp og oppholdet på gata, har satt sine spor i 13-åringen.

Over 70 barn har funnet veien hjem

Senteret hjelper barna å finne roen, få bukt med uvaner og snu livet. Deretter gjenforenes de med familiene sine om det er mulig, og vender tilbake til skolen, noe som gir dem bedre fremtidsutsikter. Familiene får veiledning i barneoppdragelse og barns rett til beskyttelse. De får også kurs og annen støtte for å styrke familieøkonomien, slik at barna får dekket sine grunnleggende behov og ikke minst fullført skolen.

For tiden benytter over 50 barn seg av dagtilbudet til TCHA, mens rundt 20 barn, hvor familien enten bor for langt unna eller ikke er i stand til å ivareta dem, bor der midlertidig. Siden partnerskapet startet for to år siden, har vi gjenforent over 70 barn med familiene sine.

– Etter gjenforeninger, følger vi familiene tett opp via telefon og besøk. Vi sjekker innom jevnlig for å sikre at familiene og barna ikke får tilbakefall og havner i samme situasjon igjen, forteller Netsanet.

Barn over 17 år som ønsker å leve og bo selvstendig, får yrkesopplæring og startkapital til små bedrifter slik at de kan forsørge seg selv.

Etter gjenforeninger følger vi familiene tett opp via telefon og besøk. Vi sjekker innom jevnlig for å sikre at familiene og barna ikke får tilbakefall og havner i samme situasjon igjen

Netsanet, sosialarbeider

Veien videre for Mariam

Mariam er ikke sikker på om hun vil tilbake til morens hus hvor stefaren fortsatt bor.

– Det er tre andre barn der, og jeg vil ikke at moren min skal bli utsatt for vold på grunn av meg. Jeg vil heller bo hos besteforeldrene mine, sier Mariam.  

Uansett hva som blir løsningen, er hun trygg på at Netsanet og teamet, som har blitt som familie, tar den avgjørelsen som er best for henne. Hun har også gjort seg opp noen tanker om fremtiden.

– Jeg har lært hvor viktig utdanning er, og jeg har fått større innsikt i meg selv, noe som har endret måten jeg tenker på. Nå har jeg håp. Jeg ser for meg en fremtid hvor jeg kan gjøre det jeg ønsker. Jeg vil bli lærer, undervise barn slik at de får kunnskap, og gjennom å lære bort vil også jeg lære mer!

*Navnet er endret av hensyn til personvernet.