– Vi har en middelklasse i Norge som sitter på store verdier i form av eiendom og hytter, sier Døving. – De har mulighet til å testamentere en gave til en hjertesak, i tillegg til å sikre etterkommerne.  

– Har du skrevet testamente? Fortsetter han.

Professorblikket til sosialantropolog Runar Døving er ikke strengt, men myndig. Jeg føler at med samboerskap, dine og mine barn, så vil et sannferdig svar (nei), gi stryk. Jeg får rett.

– Alle burde skrive testament. Du må gjøre det! Ikke utsett det, gjør det med en gang. Og så setter du av litt til en testamentarisk gave, legger han til med et smil.

Ikke vanlig i Norge

Å tilgodese et godt formål i testamentet er ikke så vanlig i Norge som i mange andre vestlige land. Det er heller ikke så vanlig å skrive testamente, selv om tallet har økt fra 10 til 15 prosent de siste årene. Runar Døving, professor ved Høyskolen i Kristiania, har forsket på nordmenns testamentvaner og er en ivrig tilhenger av å gi en testamentarisk gave til et godt formål. Selv tilgodeser han tre organisasjoner i sitt testamente, to av dem på grunn av arbeidet de gjør – den tredje skal vi komme tilbake til.

Veldedighet – nei takk! 

En ny undersøkelse gjennomført av Nordstat viser at over 50 prosent av kvinner og mer enn 60 prosent av menn i Norge ikke kunne tenkt seg å tilgodese et veldedig formål i testamentet. De vil også ha seg frabedt at veldedige organisasjoner spør om de kunne tenke seg å gi en testamentarisk gave. 
 
–  Både arverett og eiendomsrett står veldig sterkt i Norge, og vi har fremdeles tankegangen om å «etterlate gården til sine barn i bedre stand enn man fikk den». Vi har et godt utbygd velferdssystem som skal ta seg av de dårlig stilte og vi driver ikke med almisser. Vi stiller opp på dugnad og andre frivilligheter, men arven – den skal gå til våre barn, forklarer Døving.

– Flere av de som er ordentlig rike mener jeg burde tenke mer som Andrew Garneiges: Du skal bruke en tredjedel av livet på å tilegne deg kunnskap, en tredjedel på å tjene penger og en tredjedel på å gi bort alle pengene dine, sier Runar Døving. 

Runar Døving

Flere har muligheten 

Den utbredte oppfatning blant folk flest, er at testamenter er for de som ikke har livsarvinger og selv vil bestemme hvem eller hva det de etterlater seg skal gå til, og de veldig rike. Ellers overlater vi arven til neste genererasjon, eventuelt hopper over ett ledd og gir til barnebarna.  
 
Døving mener det er naturlig å ville sikre sine barn eller barnebarn økonomisk. Det er bare det at så mange av oss nå sitter relativt sett veldig godt i det, som han sier. 
 
– 80 prosent av oss eier egen bolig, som særlig i de store byene er verdt mangfoldige millioner. I tillegg har mange hytte. Folk lever også stadig lenger, og «barna» som arver er i mange tilfeller så godt etablert at de gir arven videre til barnebarn. Da mener jeg flere burde tenke at de har mulighet til også å tilgodese gode formål med en del av arven.  

Når – ikke hvis 

En annen grunn til at så få skriver testamente mener Døving, er rett og slett god gammeldags prokrastinering.  

– Det er mange som sier at de vurderer å skrive testamentet, eller tenker at de skal gjøre det. Men, så blir det utsatt. Vi har en tendens til å tenke «hvis jeg dør», men det er ikke noe hvis, det er når. Og ingen av oss vet når det blir. Selv om vi lever stadig lenger, kan hvem som helst av oss dø i morgen. Og da er det lurt å allerede ha det testamentet du har tenkt på å skrive, på plass. 

Felles kampanje 

Siden 2018 har mellom 30 og 40 medlemsorganisasjoner i Fundraising Norge hvert år gjennomført arvekampanjen «Det gode testament». Det har ført til en økning i testamentariske gaver til humanitære og veldedige formål på xx prosent. Og denne økningen kommer ikke bare de organisasjonene som er med på kampanjen til gode. 
 
– Det er en generisk kampanje som oppfordrer til å tilgodese et godt formål med arv. Men, vi lar oss ikke påvirke i stor grad til å gi til den organisasjonen som har en annonse om arv. Vi blir påvirket til å gi av arven, men velger den eller de sakene som allerede står vårt hjerte nærmest. Sånn sett kan vi si at pengene som noen organisasjoner legger ned i arbeidet med testamentariske gaver, drypper på alle.  

Viktig inntektskilde 

Og nettopp dette var det som gjorde at «godt formål nummer tre» ble inkludert i Runar Døvings eget testamente. Da en av de store organisasjonene i 2018 først sa nei til å være med på spleiselaget «Det gode testament», inkluderte Runar dem i testamentet sitt og øremerket bidraget «drift». Etter å ha mottatt en kopi av testamentet, tok de en ny diskusjon og endte opp med å bli med.  
 
– Arv er en så viktig inntektskilde for alle som driver humanitært eller veldedig arbeid. Da trengs det kampanjer og informasjonsarbeid som kan bevisstgjøre folk på muligheten til å kunne skape positiv endring for noe eller noen, også etter at du er borte. Jeg mener de største organisasjonene bør ta ansvar og legge nok penger i potten til en skikkelig kampanje som for alvor får opp folks øyne for hvor stor betydning testamentariske gaver kan ha, og at du godt kan gi det i tillegg til å sikre barna dine. 

Frie midler 

Og apropos øremerking av midler, også gjennom arv, så er det noe organisasjoner helst vil unngå, siden det kan binde opp midler på en lite hensiktsmessig måte. Midler uten betingelser er det som sikrer best mulig tilpassede tiltak, der hvor behovet er størst.  
 
– Det er en, misforstått mener jeg, tankegang hos mange at de ikke vil at bidragene deres skal går til administrasjon eller lønn til de ansatte. Helst vil de at alle pengene skal gå rett til formålet og gjerne noe veldig konkret. Men da glemmer de jo å tenke på at en viss administrasjon er helt nødvendig for organisasjonens arbeid skal være godt og effektivt. Og selv ansatte med et hjerte for saken, må ha inntekt. Jeg har testamentert penger til Amnesty og Frelsesarmeen; og for å være helt sikker har jeg øremerket det henholdsvis «drift» og «lønn», ler Døving. 

Det er ikke vanskelig å skrive testamente, tvert imot, det er veldig lett. Så ikke utsett det til det er for sent. 

Runar Døving

Vi må snakke sammen 

Både arv og død er temaer mange kvier seg for. Ifølge Døving er ikke gamle mennesker redde for å snakke om døden, men arvingene synes gjerne dette er et ubehagelig emne og ta opp. Han mener arv er for viktig til å ikke snakkes om, og at voksne heller ikke skal være redd for å være tydelige om hva som er deres siste vilje. Det kan nemlig spare de etterlatte for krangling og diskusjoner. 
 
– Egentlig er det dårlig gjort å ikke skrive testamente, da legger du alt ansvaret på dine etterlatte. Et tydelig og klart testament kan forhindre mange såre følelser i etterkant. Særlig hvis du i tillegg snakker med barna om det. Det er uansett lurt, det å ha en skikkelig samtale kan løse opp i mange potensielle konflikter og opplevelse av å bli forfordelt. 

Ikke vær dust 

Etter en times prat har vi vært innom det meste om testamentariske gaver, i tillegg til å snakke oss litt bort om arveavgift, pliktarv og hvordan amerikanerne har et annet syn på arv og testamentariske gaver enn oss. Professor Runar Døving runder av der han startet. 
 
– Hvis du er samboer uten samboerkontrakt og testamente, er du dust. Og hvis du har ønsker om å gi noe av arven din til et godt formål eller andre enn dine livsarvinger, få det ned på papiret. Det er ikke vanskelig å skrive testamente, tvert imot, det er veldig lett. Så ikke utsett det til det er for sent. 

Lurer du på hvordan eller hvorfor testamentere?