– Vi er mange som har likt tanken på å støtte ett barn i en barneby, og utfordringen med strategiendringen er å forandre på den tankegangen. Men det viktigste er at pengene kommer barna til gode. Jeg mener SOS-barnebyer selv kan vurdere best hvor pengene bør bli brukt, sier fylkeslederen for de frivillige i Møre og Romsdal. 

– Jeg har alltid tenkt at hvis man skal få til utvikling, må man også akseptere forandring.

Hun har vært fylkesleder og primus motor for de frivillige i en årrekke, i tillegg sittet i styret og i rådet i SOS-barnebyer i Norge. Hun har dermed besøkt mange barnebyer, og også sett SOS-barnebyers forbyggende arbeid i aksjon.  

– Jeg har sett at mange barn har fått nødvendig hjelp, men også sett at det kan være litt isolerende å bo i en barneby. Veldig mange har en familie, og får de hjelp før det rakner helt, kan barna vokse opp der.  Det har blitt stadig dyrere å drive barnebyer, og skal pengene strekke lenger må de brukes enda mer fornuftig, mener Abusland. 

Der skoen trykker 

Når andre frivillige har spurt Abusland hva hun tenker om å gå bort fra den tradisjonelle barnebymodellen, er svaret hennes klart: 

– Jeg har alltid tenkt at hvis man skal få til utvikling, må man også akseptere forandring. SOS-barnebyer vet selv best hvor skoen trykker, og jeg har tillit til at de har god kontroll på innsamlede midler. 

– For du har ingen planer om å kaste inn håndkle som frivillig med det første? 

– Nei, saken tror jeg på, den har jeg trodd på fra første dag. SOS-barnebyers vilje til å hjelpe barn er formidabel. Og nå tror jeg vil kan hjelpe enda flere slik at de får en bedre fremtid.