Sasha forteller at han savner å løpe med vennene sine til skolelunsjen. Og de vakre vinduene i spisesalen. Skolebygningen hans finnes ikke lenger, etter russernes bombing. Hverdagen slik han kjenner den, er helt annerledes.  

 – Jeg pleide å løpe med vennene mine til spisesalen. Og jeg hadde mange flere undervisningstimer enn jeg har nå, minst fem hver dag. Nå har jeg to, maks tre, forteller Sasha.  

Mister samspill med andre barn 

Som så mange andre ukrainske barn, aner ikke Sasha når han får sitte i et klasserom igjen.  

Familien til Sasha overlevde okkupasjonen av hjembyen, men krigen har gjort at over tre millioner ukrainske barn har mistet skoletilbudet. Sasha går nå i fjerde klasse, og undervisningen han får er nettbasert. Det betyr at niåringen må ta et stort selvstendig ansvar for å studere på egenhånd. 

Mammaen hans, Tetiana, forteller at det er krevende for et barn i fjerde klasse å skulle lære engelsk uten noen ordentlig forklaring fra lærere. Ikke minst er samspillet med andre barn en viktig verdi ved å gå på skole. Mange ukrainske barn har ikke fått gå på skolen på flere år, ettersom krigen brøt ut kort tid etter pandemien. 

 – Før krigen var Sasha så aktiv. Han trenger å henge med skolevennene sine og ikke bare snakke med slektningene sine. Vi ønsker ikke noe annet enn at skolen hans skal bygges opp igjen, slik at han kan gå dit. 

Bombesikre klasserom 

Et viktig mål for SOS-barnebyer er å få ukrainske barn tilbake på skolebenken. Hvis ikke risikerer vi at en hel generasjon barn mister sin kultur og identitet. Å tilrettelegge for bombesikre klasserom, blir avgjørende for å sørge for at barna trygt kan ha undervisning på et fysisk sted sammen med en lærer. Som et minimum ønsker vi å sikre at enda flere kan få begynne med fjernundervisning, gjennom egne skolepakker med bærbare datamaskiner, penner og bøker. Sasha får noen timer nettbasert undervisning hver uke, men han vil mye heller gå på skolen. Han elsker å lese, spesielt om Ukrainas historie. 

 – Vi leser mange interessante tekster om Ukraina, både utenlandske og ukrainske, sier Sasha før han blir stille og sier: 

 – Jeg savner lærerne mine

– Barn som er rammet av krigens redsler, trenger ulike nivåer av psykologisk hjelp. På den måten kan vi forhindre at krigstraumene forårsaker langvarig følelsmessig skade.

Tania, psykolog for SOS-barnebyer i Ukraina her sammen med Sasha.

Mer sosial og trygg 

Krig setter dype spor, ikke minst hos barn. For Sasha ble det et vendepunkt da SOS-barnebyer opprettet et sosialsenter i byen hvor han bor. Både Sasha og flere andre barn hadde et stort behov for psykososial støtte, og et sted å være hvor de bare kunne være barn og treffe andre jevnaldrende.  

– Barn som er rammet av krigens redsler, trenger ulike nivåer av psykologisk hjelp. På den måten kan vi forhindre at krigstraumene forårsaker langvarig følelsmessig skade, forklarer Tania, psykolog for SOS-barnebyer i Ukraina.  

Hun forteller at hun gradvis opplevde at Sasha ble tryggere etter at han fikk komme til senteret. Han fikk sakte, men sikkert mer selvtillit tilbake, og ble mer sosial og åpen. 

– Sasha elsker senteret. Fremfor alt liker han ballbassenget og at det er så mange andre barn her, forteller mamma Tetiana. 

 – Her får han den oppmerksomheten han trenger. Han blir sett og hørt, og han lærer å kommunisere med andre barn. Det betyr så mye for hele familien vår.

Fremtidsdrømmer 

Sasha selv lyser opp når han forteller om besøkene sine på barnesenteret. Hit kan han komme når han ikke har nettundervisning, og i tillegg til å leke med andre barn får han også hjelp med skolearbeid.  

– Jeg kommer hit før jeg har undervisning. Jeg elsker å oppe i ballhavet! 

Sasha drømmer om at han en dag skal bli forretningsmann. 

– Jeg vil designe klær, og så vil jeg skape et eget program som selger dem. Det er viktig å gå på skolen for å få kunnskap. Slik at du blir smart.