Familiens hjem, fylt med minner og kjærlighet, var redusert til ruiner under et angrep i mars. Iulia, Artems mor, forteller med skjelvende stemme:

— Alt barna våre eide, alle lekene deres, alle de trygge krokene – alt var borte. Tårene triller nedover kinnet hennes. — Mannen min hadde bygget mye selv, han var så stolt av hjemmet vårt som var hans håndverk.

Familien mistet ikke bare boligen sin, men også tryggheten og stabiliteten i livet.

— Vi var som lammet i to uker, klarte ikke å gjøre noen ting, forteller Iulia.

Det var først da datteren på 13 foreslo at de skulle begynne å rydde opp i ruinene at de klarte å ta tak i situasjonen.

Krigen gjør oss alle sårbare. Helbredelse etter store traumer tar tid.

Lyudmila, psykolog i SOS-barnbyer

Tung byrde å bære alene

Midt i kaoset forsøkte familien å finne en ny normalitet, men barna, særlig Artem, hadde det tungt. Og da en journalist i forbindelse med et intervju spurte Artem om «Hva er krig?», begynte han å gråte voldsomt. Da skjønte moren at han trengte profesjonell hjelp. — I det øyeblikket visste jeg, sier Iulia med lav stemme. — Vi kunne ikke bære denne byrden alene.

Betydningen av profesjonell oppfølging

Familien ble betegnet som intern fordrevne og fikk leid et hus i Brovary. Gjennom naboer fikk Iulia vite om SOS-barnebyer, og at det var mulig å få hjelp. De fikk støtte til mye praktisk, alt fra medisiner til leksehjelp, men møtte også Lyudmila, SOS-barnbyers psykolog dette området.  

Lyudmila har en individuell tilnærming til hvert enkelt barn. Hun understreker at alder påvirker hvordan barn håndterer traumer, spesielt ved evakuering. For småbarn er hjemmet der foreldrene er, for større barn betyr hjemmet trygghet og stabilitet. Hennes metode starter med å skape en atmosfære som innbyr til tillit, der bruker hun ulike teknikker for å forstå barnets behov og familiesituasjon. — Når barna føler seg trygge, kan jeg finne ut hvilken støtte de trenger, forklarer hun. Hennes rolige tilnærming gir barna mulighet til å uttrykke seg uten frykt. 

Foreldre har en viktig rolle i traumebehandling

— Mye av det terapeutiske arbeidet gjør jeg her på kontoret, men enda mer kan gjøres i hjemmet, sier Lyudmila som vektlegger viktigheten av å involvere også foreldre i terapien.

—Jeg oppdaterer foreldrene om fremgangen, og gir dem råd om hva de skal gjøre og hvordan de skal forholde seg til situasjonen, og støtte barna.

Men når noen lever med en krig tett på livet påpeker Lyudmila at også foreldrene er traumatiserte.

— Krigen gjør oss alle sårbare, sier hun ettertenksomt. — Helbredelse etter store traumer tar tid.

Små skritt i riktig retning

Artem og søsknene hans begynte å delta i ulike aktiviteter for barn, inkludert kunstterapi og leksehjelp.

— Vi holder døren åpen for hjelp, sier Iulia. Hun deltar også i foreldregrupper for selvhjelp og psykologisk rådgivning.

Iulia merker at timene hos Lyudmila har hatt en positiv innvirkning på Artem.

— Han har begynt å smile igjen. Krigen påvirket ham enormt, men med Lyudmilas hjelp og støtte har han åpnet opp og tar hver dag små skritt mot en lysere fremtid, avslutter Iulia.

 *Navnet er endret av hensyn til personvernet