For dårlig kunnskap kan retraumatisere krigsrammede barn
Intervju med Teresa Ngigi
Teresa Ngigi er i Syria for å gi SOS-ansatte og andre sosialarbeidere opplæring i traumebehandling. – Voksne uten denne kunnskapen ender ofte opp med å re-traumatisere barn i stedet for å hjelpe dem.
Tekst: Torunn Gilje
BAKGRUNN: Psykolog med traumebearbeiding som spesialfelt.
AKTUELL: Gir opplæring i traumebehandling til et team bestående av psykologer og sosialarbeidere i SOS-barnebyer i Syria, slik at de skal kunne gi krigsrammede barn, og voksne, behandling og hjelp til å bearbeide traumatiske opplevelser.
Hvorfor er opplæring i traumebehandling viktig for nødhjelpsarbeidet?
– Barn trenger trygghet og forutsigbarhet - to ting som er fraværende i enhver krig og katastrofe. De reagerer annerledes og har behov for annen type hjelpe enn voksne. For hjelpemannskap som ikke har kunnskap og kompetanse på dette, byr det på utfordringer å håndtere barns spesifikke behov. Ofte ser vi at voksne, i god tro, snakker eller oppfører seg på en måte som re-traumatiserer barna. Derfor er det ekstremt viktig at de som skal håndtere barna får opplæring på dette feltet.
Er det forskjell på traumer som oppstår i forbindelse med akutte og langvarig katastrofe eller krig?
– Vi skiller mellom det vi kaller utviklet traume - som skjer over tid, og akutte traumer som kommer som følge av en enkeltstående katastrofe. Barn som lever med konstant frykt, uro eller angst på grunn av krig, epidemier eller ekstrem fattigdom, er ofte tilpasningsdyktige og utvikler overlevelsesstrategier. De holder vonde opplevelser og følelser på avstand, og er tilsynelatende upåvirket av det. Det er lett å tenke at de er motstandsdyktige og har klart seg til tross for det de har opplevd, men de får ofte langvarige helseproblemer både fysisk og psykisk, i tillegg til lærevansker og problemer med relasjoner, forklarer Ngigi. – Akutte katastrofer, som jordskjelv, kan forårsake post-traumatisk stress. Barna kan bli desorienterte, ha flashbacks eller frykt for at noe lignende skal skje igjen. De sliter med å finne tilbake til det vante livet, og får også i større grad fysiske og psykiske helseproblemer på sikt.
Hvordan jobber SOS-barnebyer med barna i Syria og deres behov for psykologisk støtte og hjelp.
– Gjennom opplæring av lokale sosialarbeidere og andre spesialister, kan vi styrke kapasiteten og nå ut til mange flere barn og familier som trenger denne hjelpen for å klare å leve et normalt liv igjen. Vi leter etter mennesker lokalt, fordi de kjenner situasjonene og behovene bedre enn noen fra utsiden.
Hvorfor er trygghetssoner for barn er sentrale i SOS-barnebyers nødhjelpsarbeid?
– Ved våre trygghetssoner får barn et avbrekk fra en krevende hverdag og muligheten til å bare være barn i barnevennlige og beskyttede omgivelser. Vi har ansatte med kompetanse som kan hjelpe barna med å bearbeide traumer. Mange barn vil ha problemer med å sette ord på det de har opplevd, derfor bruker vi tegning, sang, dans og andre aktiviteter hvor barna kan uttrykke følelser. Det er veldig bra hvis foreldrene eller andre omsorgspersoner kan være med på noen av disse aktivitetene, og ta del i arbeidet med å bearbeide barnas og sine egne vanskelige opplevelser.
Etter sju år med krig i Syria, hvor store forhåpninger har du når det gjelder mulighetene til å skape positiv endring for disse barna?
– Jeg har alltid håp. Men jeg er ikke blåøyd. Vi må innse at dette er en lang og krevende prosess. Krigen pågår fortsatt, og barna blir rammet igjen og igjen. Det vil være naivt å tro at vi skal kunne klare å løse disse problemene innenfor en bestemt tidsramme.
