Jobber videre under tøffe forhold

Før krigen startet var SOS-barnebyer i Ukraina etablert to steder i landet. Nå har de åtte permanente kontorer, og driver aktivitet via disse samt gjennom mobile helsesentre. I tillegg samarbeider de med ti lokalbaserte partnere, flere av disse jobber tett på de områdene der krigen herjer som verst. I tillegg til akutt nødhjelp, støtte til barn og foreldre med behov for mental helsehjelp og mer langsiktig støtte til familier rammet av krigen eller som er på flukt, har SOS-barnebyer i landet bidratt til evakuering av barn som er alene og familier.

Resultatet av alt arbeidet er at 325 000 barn, unge og familiene deres har fått hjelp.

Anna Hamre, programrådgiver i SOS-barnebyer Norge, var nylig i Ukraina:

— Før krigen var SOS-barnebyer i Ukraina en liten, men anerkjent organisasjon. Å se hvordan kollegaene våre der har klart å ekspandere og utvide tilbudet er imponerende. De har et enormt pågangsmot, til tross for å ha levd med krig i snart to år. Mange har selv måttet flykte, og flere av dem har mistet sine nærmeste.

Barn sliter med alvorlige traumer

I SOS-barnebyers sosialsentre samles mange tjenester på ett sted. Barn og unge og foreldrene deres får tilgang til skole og undervisning, tilbud om psykolog og hjelp til å skaffe seg en jobb.

— Den største forskjellen fra februar, da jeg sist var i Ukraina, er å se at mange flere barn sliter med alvorlige traumer, forteller Anna Hamre. — Små barn har mistet språket, barn driver med selvskading. Det er vondt å se, og jo lengre tid det går, desto verre blir traumene.

SOS-barnebyer har økt kapasiteten og 35 psykologer er nå ansatt på sosialsentrene og i mobile helseteam som reiser ut til vanskelig tilgjengelige områder. 

Hjelper familier med å returnere tvangsevakuerte barn

— Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på turen, forteller Hamre, var å møte en gutt som ble tvangsevakuert til Russland under angrepene på Mariupol. Dette er dessverre en praksis vi ser i flere konflikter, og til nå har rundt 19 000 barn, ofte de uten foreldre eller omsorgspersoner, blitt tatt fra Ukraina og ført til Russland. Ofte blir disse adopterte av russiske familier.

Heldigvis hadde gutten vi møtte en svært driftig bestemor, som på tross av at hun aldri før hadde forlatt landsbyen hun bodde i, klarte å ta seg gjennom fire land, møte det russiske militære og hente gutten hjem, mye takket være god hjelp underveis fra SOS-barnebyer Ukraina.