Gå til hovedinnhold

- Det største gullet har jeg vunnet på hjemmebane

Intervju med Marit Bjørgen

En trygg barndom har vært avgjørende for at Marit Bjørgen er blitt verdensmester på ski.

Tekst: Kristin Stoltenberg, foto: Frederick Kihle

BAKGRUNN: Tidenes mestvinnende langrennutøver. Ti år langt engasjement for SOS-barnebyer, fadder og ambassadør for Skolejoggen.

- Hva er god oppvekst for deg?

- Trygghet. Det er det ordet jeg forbinder sterkest med min egen oppvekst. Jeg er vokst opp i trygge omgivelser med foreldre til stede. Selv om de alltid oppfordret meg til å tråkke veien selv, ga de meg den støtten jeg trengte.

- På hvilken måte?

- De har vist interesse for det jeg har drevet med, vært til stede, sett meg, trøstet meg og utfordret meg når jeg har trengt det. De har backet meg og gitt meg muligheter til å utvikle meg. For meg er det god omsorg.

 - Hvor viktig har en omsorgsfull barndom vært for deg som toppidrettsutøver?

 - Tryggheten har vært avgjørende for at jeg er kommet dit jeg er i dag. Den har hatt stor betydning for at jeg har kunnet stå godt i meg selv hele livet.  

 - Hvilke verdier er viktige for deg å gi videre til ditt eget barn?

 - Jeg er opptatt av å gi Marius den samme trygge oppveksten jeg selv hadde, slik at han kan finne sin vei og oppnå det han har lyst til i livet. For meg har det vært viktig å følge drømmen min. Jeg håper å gi ham tryggheten til å følge sin.

Jeg tror ikke man får et godt liv hvis man er for tilfreds med seg selv.

- Hvor ung var du da du fant din drøm?

- I ungdomsårene var nok det viktigste bare å ha det gøy på ski, men etter hvert så jeg at dette var noe jeg hadde lyst til å bli god i. Da begynte jeg å trene hardere og jeg forstod at dette kunne bli jobben min.

- Hva slags mor ønsker du selv å være?

- Jeg vil være en mor som gir omsorg, og som gir videre verdiene fra egen oppvekst. For meg er det viktig både å gi oppmerksomhet, og å utfordre Marius. Akkurat nå er god omsorg noe så enkelt som å ta ham over i sengen min når han gråter om natten, slik at han kan føle seg trygg.  

- Har det å bli mor endret deg som menneske, og som utøver?

- Jeg har fått mer perspektiv på livet etter at jeg ble mor. Jeg merker at jeg er mer avslappet til idretten. Å vinne er fortsatt motivasjonen når jeg deltar i renn, men det er glemt når jeg er sammen med Marius. Det største gullet har jeg vunnet på hjemmebane. Samtidig føler jeg meg nok mer sårbar enn før, og tårene triller når jeg ser barn på TV som har det vondt.

- Å delta på Skolejoggen er både morsomt og meningsfylt, sier Marit Bjørgen.

- Å delta på Skolejoggen er både morsomt og meningsfylt, sier Marit Bjørgen.

- Du har vært med oss i ti år. Hva er din drivkraft for å samarbeide med SOS-barnebyer?

 - Som et profilert menneske, har jeg mulighet til å løfte frem arbeid jeg mener er viktig. Og det gjør meg godt å kunne bruke denne muligheten.

 - Hva slags ansvar har vi i Norge for barn andre steder i verden?

 - Som enkeltmennesker har vi mulighet til å støtte andre, og det er viktig at vi benytter oss av den. Man kan ikke hjelpe alle, men vi har alle mulighet til å hjelpe noen.

bilde
Marit Bjørgen har samarbeidet med SOS-barnebyer i ti år. Foto: Frederick Kihle

- Kjenner du selv på det ansvaret?

- Ja, jeg er opptatt av å tenke på min støtte på den måten. Vi har godt av å få noen perspektiver på livet. Her hjemme har vi lite å klage over, sammenlignet med veldig mange andre. Derfor er det fint for eksempel å kunne være ambassadør for Skolejoggen, hvor 26 000 elever i Norge løper for å gi barn over hele verden en bedre fremtid. Arrangementet gir norske barn sunn fysisk aktivitet og elevene blir minnet på viktigheten av å bry seg om andre.

 - SOS-barnebyer har også en fadderkampanje hver jul som heter Hjem til jul, hvor målet er å gi flere tusen barn et trygt hjem og en ny start. Hva betyr jul for deg?

 - Jeg kan ikke tenke meg noe viktigere enn å få være med på å gi barn et trygt hjem. Jeg er selv veldig glad i jula. Det er en høytid som betyr mye for meg, og ikke minst det å reise hjem til jul – enten det er til mine, eller Fred Børres foreldre. Nå når jeg har fått Marius, får jeg oppleve jula litt på nytt igjen, sier Marit Bjørgen.

Man kan ikke hjelpe alle, men vi har alle mulighet til å hjelpe noen.

Artikkelen du har lest nå er hentet fra SOS-magasinet. Du finner flere saker her