Murats nye liv

– Kom inn! Murat åpner døren inn til leiligheten i sjette etasje, i et boligkompleks utenfor Kosovos hovedstad, Pristina. Inne er det varmt, lyst og tørt. Og de har ytterdør, med lås. Når Murat lukker døren bak oss, er det nesten uvirkelig å tenke på de ekstremt dårlige boforholdene han og familien levde under da de kom i kontakt med SOS-familieprogrammet for fire år siden.

Levde i en ruin

Da var Murat og hans to søsken blant Pristinas mange barn som vokser opp i ren og skjær fattigdom. Familien bodde i en ruin av mur og betong, uten varme, isolering eller innlagt vann. De manglet ytterdør. Når det regnet, rant vannet rett inn. Alle gulvteppene var fuktige, og luften rå. Barna hadde store luftveisplager. –Situasjonen er den verste jeg har vært borti noen gang, sier familierådgiver i SOS-barnebyer, Arjeta.

Drastisk endring

Hun er psykolog og jobber som familierådgiver i SOS-barnebyers familieprogram i Pristina. Hun har vært familiens faste kontaktperson i fire år, og fulgt deres drastiske endring. – Arbeidsledighet og sosialstønader som er for lave til at en familie kan leve av det, gjorde at familien hadde svært lite inntekt. Faren var ute om natten og samlet søppel, metall og papir som han solgte for en liten sum. Fattigdommen og livssituasjonen tærte på de voksne, og barna hadde det også veldig dårlig psykososialt. Nå er situasjonen en helt annen, forklarer Arjeta.

Jobb og nytt hjem

Faren Imri har fått yrkesopplæring og verktøy, og tjener nå nok til at de kan klare seg selv. Gjennom SOS-familieprogrammet fikk de fikk hjelp til å søke om sosialbolig. De fikk etter hvert en to-roms leilighet, som de nå bor i.

– Vi har det så bra her. Boforholdene her er ubeskrivelig mye bedre. Her er det ikke fuktig og kaldt, vi kan varme opp leiligheten og lufte ut matos fra kjøkkenet. Barna har ikke lenger problemer med luftveiene. Nabolag er også mye tryggere enn der vi bodde før. Vi har blitt kjent med flere av naboene og vi drikker ofte kaffe hos hverandre, sier Murats mamma Valbona.

Bedre helse, bedre humør

Barna har begynt på skolen og barnehagen ligger rett over veien fra leilighetskomplekset de bor i. Og de har fått nye venner. Murat er nesten ikke til å kjenne igjen. Han er fremdeles litt sjenert, men smilet sitter løst, og han viser oss gjerne rundt i leiligheten. Da familien først ble med i familieprogrammet, var Murat og søsknene stille og innesluttede. De ville ikke snakke med Arjeta og gjemte seg når hun kom.

Fattige foreldre - ikke dårlige foreldre

Fattige foreldre er ikke nødvendigvis dårlige foreldre. Men fattigdom tvinger foreldre til kun å fokusere på overlevelse, eller de blir motløse og gir opp. I begge tilfaller blir barna i større grad overlatt til seg selv. Et viktig tiltak for familien til Murat var derfor at de voksne fikk råd og veiledning som styrket dem i foreldrerollen

Bedre på skolen

At familiens livssituasjon har endret seg dramatisk de siste årene, synes også på skoleresultatene. Barna har fått ekstra pedagogisk støtte, og de trives veldig godt på skolen – til tross for litt mye lekser, ifølge Murat.

– Vi har masse lekser. Men jeg får hjelp av storesøsteren min eller mamma. På skolen spiller jeg mye fotball. Ronaldo er favorittspilleren min, sier Murat. Som håper han selv snart kan begynne å trene fotball på det lokale laget.

Utdanning er veien

Valbona understreker også betydningen av skolegang og utdanning.

– Å droppe lekser er ikke noe alternativ, skolegang er løsningen. Det er veldig gode lærere her, og det er veldig viktig at barna får mulighet til en utdanning. Jeg fikk ikke utdanning på grunn av krigen, og jeg vil ikke at de skal ende opp som meg. Vi har problemer med høy arbeidsledighet i Kosovo, men uten utdanning er det i hvert fall vanskelig å få jobbe. Vi håper på bedre tider i Kosovo.