Angrepene på Rafah har tvunget barn og voksne til å forlate SOS-barnebyen. 28. mai ble barn, fosterforeldre og andre ansatte, relokalisert til et relativt sett trygt sted i Gaza.

Den israelske hærens offensiv i Rafah har den siste tiden krevd mange menneskeliv, og angrepene har stadig kommet nærmere SOS-barnebyen.
Måtte komme seg ut
På grunn av den dramatisk forverrede sikkerhetssituasjonen, besluttet SOS-barnebyer i Palestina å flytte alle som nå bodde i barnebyen til en såkalt «trygg sone» i Gaza. Men ingen steder er helt trygge nå. Dødelige angrep har flere ganger rammet disse områdene.
245 barn og voksne har flyttet. Dette inkluderer barn som har mistet foreldrene sine på grunn av krigen og som SOS-barnebyer har tatt midlertidig omsorgsansvar for, fosterforeldrene deres, samt ansatte. Også familiene som har fått støtte gjennom SOS-barnebyers forebyggende arbeid og som hadde søkt tilflukt i barnebyen.
68 barn og fosterforeldrene deres er tidligere evakuert til SOS-barnebyer i Betlehem, Vestbredden.
Stans i nødhjelp
Relokeringen av samtlige ansatte setter også en foreløpig stopper for SOS-barnebyers rolle som humanitært nav for lokalsamfunnet rundt barnebyen og internt fordrevne i flyktningeleirene i Rafah.
– Det er vår klare intensjon å gjenopprette den helt essensielle humanitære hjelpen for menneskene på Gazastripen så raskt som mulig, sier leder for SOS-barnebyer i Palestina, Ghada Hirzallah.
Svært bekymret
Generalsekretær i SOS-barnebyer i Norge Sissel Aarak er glad for at flyttingen har gått bra. Hun er samtidig svært bekymret for alle de barna og familiene som fremdeles befinner seg i krigskaoset i Rafah.
– Det er ingen trygge steder i Rafah, det er angrepet på flyktningleire et sørgelig bevis på. Vi kan ikke la dette fortsette. Barna må få den beskyttelsen de har krav på etter internasjonal humanitær lovgivning. De betyr både stans i de dødelige angrepene og tilgang til livsnødvendig helsehjelp, mat og vann.
Barna som er igjen
Det høye antallet drepte sivile, har også ført til et høyt antall barn som har mistet begge foreldrene.
– Mangelen på mat, vann og andre livsnødvendigheter gjør det også svært vanskelig for familier å ta seg av barn som har mistet foreldrene sine, slik vi så skjedde i større grad i begynnelsen av krigen. Alle er, mer eller mindre, presset til bristepunktet. De barna som er helt alene har ingen som kan gi beskyttelse eller kjempe for dem i matkøen. Når SOS-barnebyer nå har vært nødt til å forlate Rafah, setter det enda flere barn i en kritisk situasjon.
Alle er presset, mer eller mindre, til bristepunktet. De barna som er helt alene har ingen som kan gi beskyttelse eller kjempe for dem i matkøen.
Sissel Aarak
Fortsatt behov
Så fort de ansatte i SOS-barnebyer på Gazastripen har kommet i orden på ny lokasjon, igangsetter de nødhjelpsarbeidet.
– Barn, ansatte og familier er fordelt på to lokasjoner. Dette er områder SOS-barnebyer hadde programvirksomhet før krigen. Også her er behovet for hjelp til barn og familier stort, sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer i Norge.