Behovet for hjelp i Gaza øker for hver dag

Ett år etter at krigen i Gaza startet, står tusenvis av barn uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Mye tyder på at tallet er langt høyere enn 17 000, som tidligere estimert. Det akutte behovet for støtte til familier som tar vare på enslige og separerte barn øker, og flere omsorgsalternativer for barn som er alene er kritisk nødvendig. – Det krever en felles internasjonal innsats med målrettet støtte til lokale aktører, sier Aarak. 

I Gaza er alle barn og voksne i akutt fare for matmangel og sult, sykdomsutbrudd og epidemier og militære angrep. Nesten 84 prosent av Gazastripen er underlagt evakueringsordrer fra det israelske militæret.

Aller verst stilt

Alle barn i Gaza er i akutt fare for matmangel og sult, sykdomsutbrudd og epidemier og militære angrep. Barna som er alene, er aller verst stilt.

– Det å ha mistet familien, hjemmet og tryggheten er i seg selv et traume de vil bære med seg resten av livet. I tillegg er det er vanskelig for dem å få tak i mat, vann og helsetjenester. De har også stor risiko for å bli utsatt for vold, utnyttelse og rekruttering til væpnede grupper – dessverre typisk for barn som ikke har noen voksne som kan ta vare på dem i krig og kaotiske humanitære kriser, sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer i Norge. 

Det å ha mistet familien, hjemmet og tryggheten er i seg selv et traume de vil bære med seg resten av livet.

Sissel Aarak

Antall barn alene øker

Omfanget av konflikten, den massive forflytningen av mennesker som flykter fra angrep, de store ødeleggelsene og begrenset tilgang for hjelpeorganisasjon, gjør at risikoen for at barn mister eller kommer bort fra familien sin er mye større, sammenlignet med tidligere konflikter i regionen.

– De utrettelige angrepene, familier som er fysisk og ressursmessig utmattet, overbelastet helsepersonell og -fasiliteter og mangelen på trygge midlertidige omsorgsordninger, gjør at antall barn som blir alene bare vil øke, sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer i Norge.

Høyere en antatt

Til nå har man antatt at 17 000 barn har mistet en eller flere omsorgspersoner i løpet av året krigen har pågått. Det utgjør 1 prosent av menneskene på flukt internt i Gaza. Den siste rapporten fra International Rescue Committee (IRC) peker på at dette estimatet er for lavt, og at det sannsynlige antallet er minst 3-5 prosent. 
 
–  Manglende registering i en stadig mer kaotisk situasjon gjør det umulig å få en full oversikt hvor mange barn som har som enten har mistet eller kommer bort fra foreldre og andre nære omsorgspersoner.

Lokalsamfunn og lokale hjelpearbeidere gjør også en enorm innsats for å spore opp og gjenforene barn og familier på lokalt nivå. Familier i lokalsamfunnet tar hånd om mange av de barna som er alene.

– En undersøkelse fra Unicef viser at blant familier som fikk kontantstøtte, tok 41 prosent av dem vare på barn som ikke var deres egne. Våre kollegaer i SOS-barnebyer i Palestina har lenge advart om at presset på familier som tatt inn barn som har mistet foreldrene øker etter hvert som mangel på mat og vann blir større, og når nye angrep tvinger mennesker på flukt igjen. Disse barna risikerer at de mister omsorgen eller komme bort fra også denne familien.

Finner, tar vare på, gjenforener

SOS-barnebyer Palestina har siden krigen brøt ut samarbeidet med FN-organisasjoner som UNICEF og UNRWA om å registrere barn som er alene, ta vare på dem og spore opp familie. 

– Så langt har SOS-barnebyer tatt vare på 54 barn, og klart å finne gjenlevende familiemedlemmer og gjenforent 25 av dem. Det yngste barnet kom til oss bare én dag gammel. Moren var hardt skadet etter angrep, og døde av skadene under fødselen. Jobben med å spore opp overlevende familie eller slekt, er svært krevende under de forholdene som er nå.

Stort udekket behov

De tilgjengelige ressursene står i skrikende kontrast til det akutte behovet for hjelp. Det fortsatt en betydelig mangel på aktører som har tiltak for barn som er alene. Og det er et akutt behov for støtte til familier som tar vare på enslige og separerte barn, og flere omsorgsalternativer for enslige barn, særlig ungdommer.

– Det eneste som kan forhindre en enda større humanitær krise er våpenhvile og en koordinert internasjonal innsats, slik at de som er der kan få gjort jobben sin og at helt nødvendige materielle og menneskelige ressurser kommer inn, mener Aarak.