Endrer omsorgsmodell til barnas beste

SOS-barnebyers internasjonale strategi, om å satse i større grad på alternativ omsorg og flytte SOS-familier fra barnebyen og inn i boligstrøk i Huambo by og landsbyene, har gått fortere enn forventet.

Årsaken til at SOS-barnebyer legger om omsorgsmodellen, til mer alternativ omsorg, er for å nå ut til flere barn. Altfor mange barn i verden er alene, eller lever i en familie som ikke klarer å gi dem god omsorg. Tallene er usikre, men det er estimert at så mange som 1 av 10 barn mangler en familie som har kapasitet til å gi trygg og stabil omsorg og dekke barnas grunnleggende følelsesmessige og fysiske behov. Forebygging og alternativ omsorg koster mindre og kan derfor omfatte flere barn enn de som får et nytt hjem i SOS-familiehusene.

Alternativ omsorg praktiseres ulikt forskjellige steder i verden. Angola har ikke en offentlig fosterhjemtjeneste slik vi har i Norge, men har lange tradisjoner med at familie, naboer eller andre tar seg av barn som er uten nære omsorgspersoner. Fagforbundets barneby vil derfor fortsette å øke støtten til denne typen fosterfamilier i lokalsamfunnene.

54 barn og unge fra barnebyen har derfor flyttet tilbake til familie eller slektninger, som får tett oppfølging fra medarbeiderne våre i Huambo. Barnas egne ønsker har blitt ivaretatt.

SOS-familier har flyttet utenfor barnebyen

Det er flere SOS-mødre som har flyttet ut av barnebyen til hus og leiligheter for å bli bedre integrert i lokalsamfunnet.  Alle er fortsatt en del av barnebyen og får jevnlig oppfølging derfra. Ni av de opprinnelige 12 SOS-husene er nå leid ut til barnefamilier som passer inn i miljøet i barnebyen.

I barnebyen bor fortsatt SOS-mødrene Emilia, Albina, Raquel, Helena og Juliana. De to sistnevnte hjelper både til i barnebyen og følger opp barna som har flyttet til sin biologiske familie, og de som har flyttet inn i ungdomsleiligheter.

Det er nå 56 barn som får omsorg i SOS-familiene, i og utenfor barnebyen.

Ungdommen klarer seg bra

17 ungdommer har nå flyttet ut og bor for seg selv, de får god oppfølging fra barnebyen. De aller fleste er i full gang med utdanningen, enten akademisk eller yrkesopplæring. Tre av dem bor sammen i en leilighet i Luanda og studerer ved den tekniske høyskolen der. Én av ungdommene går på United World College i Norge. 12 ungdommer driver egne små virksomheter som fotograf, frisørsalong, salg av klær osv.  

SOS-mor Anita

SOS-mor Anita var en av de aller første SOS-mødrene i SOS-barnebyen i Huambo, og har jobbet der siden 2010. Nå har hun flyttet tilbake til sitt eget hus utenfor barnebyen, sammen med ett av barna som hun fortsatt har omsorgen for. Hun har fått ytterligere opplæring og fungerer nå også som en sosialarbeider, og støtter både barna som har bor hos sin biologiske familie og ungdommene som har flyttet i egne leiligheter.  

Dette sier hun om den nye omsorgssituasjonen i barnebyen:  

Er det et spesielt øyeblikk du husker fra tiden du har jobbet i barnebyen?

Det er så mange minneverdige øyeblikk og opplevelser, så det er vanskelig å velge ut et spesielt øyeblikk, men å ta imot barna er nok det som har betydd mest for meg. Også helheten fyller meg med glede: det å ta imot dem, se dem vokse opp og fullføre videregående skole.

Hvordan følger du opp barna som har flyttet?

Jeg er jevnlig på besøk for å finne ut hvordan de har det. Det er en stor overgang for mange av dem og noen har litt vanskeligheter med på å tilpasse seg, men med oppfølging fra både meg og andre i SOS-barnebyer får de god støtte.  

Hva synes du er mest positivt med den nye reintegreringsmodellen, og hva synes du er mest utfordrende?

Jeg ønsker den nye modellen velkommen. Jeg tror det mest positive er at barnet vokser opp med nærhet til den biologiske familien sin. Utfordringene er at det det tar litt tid før de venner seg til den nye bosituasjonen. 

Hva tenker du på fremtiden?

Jeg håper at fremtiden vil bli bedre og lysere for barna som vokser opp sammen med sin egen familie eller slektninger. Jeg håper også at de vil jobbe iherdig. Det er mange utfordringer i Angola, men jeg har tro på at de vil finne sin plass til for tross disse.

Antonio leder ungdomsforening

I vår startet barnebyen en ungdomsforening i Huambo for ungdommer og unge voksne både fra SOS-familiene og familier i lokalsamfunnet. Foreningen arrangerer møter, foredrag og workshops om viktige temaer som blant annet seksualitet, grensesetting og rus.

Det er Antonio, som kom til barnebyen da han var 10-år og mange kjenner fra tidligere nyhetsbrev, som har startet ungdomsforeningen. Han har blitt 23 år og bor alene utenfor barnebyen, men har god kontakt med både barnebyen og ungdommene der.  Han forteller at det er et utfordrende oppdrag siden han er leder for ungdom som er på samme alder som han selv.

Antonio har nettopp avsluttet et kurs i energi og elektriske installasjoner, og venter på å få sitt faglige praksisopphold i det anerkjente nasjonale energiselskapet ENDE.  

Nystartet frisørsalong  

Valerina, Mila og Judith er initiativrike unge kvinner. Etter å ha gjennomført frisøropplæring dukket ideen opp om å starte en frisørsalong. Det har resultert i at de både har fått brukt for det de har lært i frisørfaget og i tillegg driver en virksomhet der målet er at de skal klare seg selv økonomisk. Dette vil være positivt både for lokalsamfunnet og for fremtiden deres. Frisørsalongen ligger i Praça Nova-markedet i Cambiote, og er i nærheten av barnebyen. Innvielsen var 28. september, som også er stiftelsesdagen til barnebyen.

Vi intervjuet en av jentene, Mila, som har startet opp salongen: 

Hvordan går det med frisørsalongen?

Det går så langt bra.

Hvem er salongens kunder?

Salongens nåværende kunder er damene fra torget som selger varene sine der, og andre som vi kjenner.

Hvordan fungerer salongens beliggenhet?

Stedet fungerer bra til tross for plasseringen, som kunne vært enda bedre hvis den hadde vært ved veien. Da ville flere kunder kunne stikke innom.  

Hva er utfordringene med å drive salong?

Den største utfordringen er knyttet til prisveksten i Angola, samt at noen kunder ber om å få rabatt. Slitasje på materiale fører også til at avkastningen er lavere enn forventet.

Hva er din drøm for fremtiden?

Jeg vil ha en større salong som ikke bare tilbyr frisørtjenester, men også annen skjønnhetspleie.

Forebyggende arbeid i lokalsamfunnet  

I regi av programmet som jobber forebyggende i lokalsamfunnet har 63 unge gjennomgått ulike yrkesopplæringskurs. Disse gjennomføres i samarbeid med myndighetene og unge, med og uten omsorgsansvar, fra lokalsamfunnet deltar sammen med ungdom fra barnebyen. 

1 av 10 familier driver uformelle virksomheter ved å selge forskjellige varer og produkter. De har fått opplæring i entreprenørskap, hvordan lage forretningsplaner og sparing. 

Jordbruksprosjektet  

Flertallet av familiene som får støtte gjennom vårt forebyggende arbeid i lokalsamfunnet er engasjert i jordbruk. De får også undervisning av spesialister innen teknikker knyttet til familiedrevet jordbruk, dette har resultert i at avlingene er veldig bra.

I tillegg skal vi i samarbeid med partnere bore nye vannhull som gir lokalsamfunnet tilgang til mer drikkevann og vanning av jordbruksområdene.  

Boring av vannhull til glede for mange

Isabel Massela ble med i programmet som jobber forebyggende med familier i 2020. Med støtte derfra klarte hun å få bygget et hus, i tillegg fikk de fire barna hennes muligheten til å begynne på skolen.

Under koronapandemien bidro Fagforbundet til at det ble boret flere nye vannhull i området rundt barnebyen. Isabel setter stor pris på at det nå er enklere å hente vann.

— Vannhullet har en stor betydning for oss, sier Isabel Massela. Tidligere hentet vi vann i en dam like ved, dette var ikke rent.  

Hun henter nå rent vann tre ganger i uka og forteller også at vannhullet aldri har blitt tomt.

Har du spørsmål, tak kontakt med: