De første gruppen barn som har mistet foreldrene sine i krigen, har nå kommet til SOS-barnebyers fosterfamilier i Rafah, sør på Gazastripen.
I samarbeid med partnere tar SOS-barnebyer omsorgsansvaret for opptil 55 barn. Hvis det er behov for det kan barna bli boende i fosterfamiliene i ett år.
– Den første evalueringen tyder på alvorlige psykiske traumer, som følge av det den tre år gamle jenta har blitt utsatt for eller har sett familien bli utsatt for.
En av psykologene ved SOS-barnebyer i Rafah.
– Vår plikt
Fem enslige mindreårige barn har allerede blitt flyttet til barnebyens fosterfamilier, noen av dem med alvorlige traumer. Alle får psykologisk oppfølging og traumebehandling.
– Det er vår plikt å gjøre det vi kan for å ta imot barn som er alene eller har kommet bort fra familien sin. Vi henter inn to erfarne, nå pensjonerte, SOS-mødre, i tillegg til andre nødvendige fagpersoner, sier en talsperson for SOS-barnebyer i Palestina.
Alvorlige traumer
Ett av barna er en tre år gammel jente, som ble funnet alene på et av sjekkpunktene i Gaza. Ingen vet hva som har skjedd med familien hennes, eller om noen av dem fremdeles er i live.
– Den første evalueringen tyder på alvorlige psykiske traumer, som følge av det hun selv har blitt utsatt for eller har sett familien bli utsatt for. Hun er taus, og har angst og frykt, forteller en av psykologene ved SOS-barnebyer i Rafah.
– Det går bedre med henne nå, hun tilnærmer seg fostermoren og de andre barna i familien, og viser tegn på at hun føler seg tryggere. Videre fremover vil hun få oppfølging av en psykologspesialist.
Hungersnød
Etter neste tre måneder med krig, er det stor mangel på mat, vann, medisiner og gass til matlaging. SOS-barnebyer i Rafah har så langt klart å dekke behovet til barna i fosterfamiliene, i tillegg til å støtte til hundrevis av familier i lokalsamfunnet.
Verdens helseorganisasjon påpeker at hele 93 prosent av befolkingene i Gaza sulter – om lag en fjerdedel opplever hungersnød.
– I tillegg til matmangelen, er det også mangel på medisiner i apotekene og helsesentrene er ute av funksjon. Vi må ty til en nabo som er sykepleier, som hjelper oss med å behandle barna når det trengs. Drikkevann er også er stort problem, mange er avhengige av hjelp fra nødhjelpsorganisasjoner, sier en ansatt i SOS-barnebyer.
