Mangler tilbud til barna som har flyktet alene

Det psykiske helsetilbudet til enslige mindreårige flyktninger er mangelfullt og varier fra kommune til kommune. Ungdommene som opplever mest emosjonell støtte, er de som bor i et fosterhjem. Dette kommer frem i SOS-barnebyers nye rapport «Barna som må klare seg selv».

Ung gutt med mørkt kort hår og grå hettegenser sitter på en benk med ryggen til og snakker med en annen person. Foto: Marko Mägi

Å være barn alene på flukt er en enorm psykisk belastning. Enslige mindreårige flyktninger er utsatte for vold og overgrep, og har ofte traumer fra livet både før og under flukten.

Mangel på hjelp og oppfølging

For å kartlegge det psykiske helsetilbudet til enslige mindreårige flyktninger SOS-barnebyer har det siste halvannet året gjennomført flere intervjuer. Ungdommene har flyktet alene, og bor nå i tre forskjellige kommuner i Norge.

Nedslående resultat

Ungdommene rapporterer om symptomer og vansker som tilsier behov for utredning og behandling. Ingen av dem vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Også ungdommene som bor i bofellesskap eller leilighet med tilsyn mangler noen å snakke med, og emosjonell støtte.

Konkrete forslag til tiltak

På bakgrunn av funnene i rapporten har SOS-barnebyer flere konkrete forslag til tiltak. Blant annet at stat og kommune sammen sikrer at barn får psykisk helsehjelp slik de har krav på. I tillegg at dette tilbudet er lett tilgjengelig og skal tilbys alle enslige mindreårige flyktninger. Det er også viktig at kommuner i større grad benytter seg av fosterhjem og fosterhjemlignende tilbud, og at tilbud om hjelp og oppfølging ikke skal være avhengig av hvilken kommune de bor i.