– Jeg savner mitt gamle «kjedelige» liv, sier Malik (14) i Sudan. Voldelig konflikt har tvunget han og familien på flukt, og han er en av 20 millioner barn som ikke får gått på skolen.
Malik (14) fra SOS-barnebyer Khartoum i Sudan, har levd på flukt i snart et år.
– Før krigen tenkte jeg at livet mitt var kjedelig – skole, fotballtrening og være med venner i helgene. Men nå savner jeg mitt «kjedelige» liv, og skulle mest av alt ønske at jeg kunne få det tilbake, om bare for én dag.
Datoen som har satt seg fast
Torsdag 13. april 2023 var den siste dagen han var på skolen. Det var også den siste dagen han så vennene sine. Da konflikten mellom regjeringsstyrker og opprørsstyrker eskalerte i Khartoum, var det ikke lenger trygt i hovedstaden. Dagen etter måtte han, hans fem søsken og fostermoren forlate alt de eide, inkludert hverdagen slik de kjente den.
– Torsdag 13. april var også den siste dagen jeg så vennene mine. Minnene fra den dagen forfølger meg. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle måtte forlate hjemmet mitt, og ikke se vennene mine eller gå på skolen. Hele livet mitt er snudd på hodet, og det knuser hjertet mitt, sier Malik.
Den største utdanningskrisen i verden
Mens krigen pågår, er det 20 millioner barn som ikke får gått på skolen. Fremtiden til en hel generasjon står i fare. Sudan er på randen av å bli den verste utdanningskrisen globalt, ifølge FN.
– Hvordan skal jeg kunne fullføre skolen og starte på universitet, nå som det er krig. Jeg savner Khartoum hvor det var en bokhandel i nesten hver gate. Krigen har tvunget oss til å ofre skolegang og utdanning. Vi føler oss forlatt av verden, sier Malik.
Største flyktningkrisen akkurat nå
Etter Khartoum spredte konflikten seg til områder som i utgangspunktet skulle være trygge. Familier har blitt nødt til å flykte igjen og igjen. Anslagsvis ni millioner mennesker har blitt fordrevet, 13 000 har mistet livet og mange flere har blitt skadet.
Halvparten av Sudans befolkning – rundt 25 millioner mennesker, inkludert 14 millioner barn, har store behov for humanitærhjelp og beskyttelse ifølge FN. Med fire millioner barn på flukt, står Sudan overfor den største flyktningkrisen i verden akkurat nå.
Barn må klare seg selv
På grunn av fattigdom og tidligere konflikter, levde ca. 20 prosent av barna i Sudan uten familieomsorg allerede før den nåværende konflikten, ifølge tall fra UNICEF (2019). Etter at konflikten brøt ut, har antall barn uten omsorg økt og vil sannsynligvis fortsette å øke.
Den uforutsigbare og krevende situasjonen rammer særlig familiene som allerede har det tøft. En hverdag med frykt, tap av hjem og inntektsmuligheter, gjør familier mindre rustet til å ta vare på barna sine. Barna som allerede lever i ustabile hjem eller ikke får omsorg fra trygge voksne, er ekstra utsatte for overgrep, omsorgssvikt og utnyttelse. Disse barna har også forhøyet risiko for å bli rekruttert av væpnede grupper.
Jobber under krevende forhold
SOS-barnebyer har vært i Sudan i over 40 år og har i disse årene gitt mange barn og familier støtte og en bedre hverdag. Mellom april og desember 2023, nådde SOS-barnebyer ut til over 10 000 barn og voksne med mat, kontanter, hygieneartikler og psykisk helsehjelp.
– Våre kolleger i Sudan gjør alt de kan for å nå ut til flest mulig barn og familier som rammes av konflikten, men den farlige og uforutsigbare situasjonen gjør så klart hjelpearbeidet utfordrende. Kollegene våre føler på at det er mange barn og familier de ikke når ut til med hjelp, og at så mange av dem må leve med konstant utrygghet og mangel på hjelp, sier Anna Hamre, humanitær rådgiver i SOS-barnebyer i Norge.
Sikkerhetssituasjonen i Sudan er ustabil, og gjør hjelpearbeidet svært utfordrende, forteller SOS-barnebyers nødhjelpskoordinator for regionen, Deqa Dimbil.
– Å komme seg ut til mange av de områdene hvor folk har søkt tilflukt, er en risikabel reise. Og det er også en mangel på trygge områder for drift av nødhjelpssentre. Konflikten har ført til enda større økonomiske utfordringer og det er vanskelig å få fraktet familier til beskyttede områder.
Usikker på fremtiden
Malik og familien hans måtte også nylig flykte igjen, og er nå i et foreløpig trygt område av landet. Han føler seg heldig som har en fostermor som gir han og søsknene sikkerhet og trygghet når de er redde.
– Jeg er i trygge omgivelser akkurat nå, men det gjør meg trist at så mange andre barn lever med daglig frykt. Og særlig de barna som må møte frykten helt alene. Moren min støtter og trøster oss når vi blir redde eller føler håpløshet. Hun pleier å si at så lenge vi er holder sammen, vil vi være trygge.
Men selv om Malik føler seg trygg nå, føler han seg utrygg på hva fremtiden bringer. Han og de andre barna får tiden til å gå ved å spille fotball og snakke om drømmene de hadde, som nå virker fjerne. Han leser bøker for å få en pause fra situasjonen, men det er ikke så mange bøker å få tak i. Mer enn noe annet ønsker han å få tilbake den «kjedelige hverdagen» i Khartoum og bare leve i fred.
– Jeg lengter sånn etter dagen hvor det blir fred. Og jeg kan møte vennene mine igjen og fullføre skolen sammen.
