Sudanesiske barn lever i en krigssone etter at det brøt ut væpnede kamper i hovedstaden Khartoum. SOS-barnebyer er svært bekymret for traumatiserte barn uten trygge omsorgspersoner.
Over 600 mennesker er drept siden midten av april. I Sudans hovedstad Khartoum har det vært væpnede sammenstøt mellom sundanesiske forsvarsstyrker og væpnede opprørsgrupper. Det bor fem millioner mennesker der. De siste rapportene varsler at byen er en krigssone. Sykehus er stengt, det er lite tilgang på mat, strøm og medisiner. I tillegg er det skyhøye drivstoffpriser. Det kommer på toppen av inflasjon og matpriser som siden krigen i Ukraina har steget mellom 40 og 60 prosent.
Thomas Odera, som er SOS-barnebyers representant med ansvar for Sudan, forteller om en enormt krevende situasjon. Eksplosjoner og skuddvekslinger gjør det svært vanskelig å få tak i mat og vann og dekke andre basisbehov. Samtidig skal foreldre også klare å trygge og berolige barna sine.
– Det er spesielt viktig i tider som denne at barn har omsorgspersoner som elsker dem og prøver å beskytte dem mot de negative effektene av krig og konflikt. Barn og unge uten foreldreomsorg, eller som står i fare for å miste den, bærer denne byrden selv. De bekymrer seg for sin egen sikkerhet, de mangler trygghet og kan være ekstremt redde og bekymret, sier Odera.
Setter egne liv i fare
Barn uten foreldreomsorg er alltid de mest sårbare, og særlig i en krigssituasjon. Det er høy risiko for utnyttelse, menneskehandel, ulike former for overgrep og rekruttering til militsgrupper. Samtidig mangler de den følelsesmessige støtten og stabiliteten en familie gir. Det er mange barn i Sudan som nå er sterkt traumatiserte med stort behov for omsorg i trygge omgivelser.
– Vi står fast ved vår urokkelige forpliktelse om at ingen barn skal vokse opp alene. Vi vil fortsette å jobbe for å hjelpe og beskytte barn som er i en nødsituasjon. Selv i disse svært komplekse og uoversiktlige omstendighetene, gir vi mental helsehjelp til alle i programmene våre. Også i samfunnet for øvrig, sier presidenten i SOS-barnebyer internasjonalt, Dereje Wordofa.
Det er en jevn strøm av mennesker som nå flykter fra hovedstaden. Ifølge Wordofa venter mange bare på det rette øyeblikket for å kunne dra. Dette var også tilfellet for alle tilknyttet SOS-barnebyen i Khartoum. Den lå i nærheten av opprørsstyrkenes base i hovedstaden, og hele barnebyen ble etter hvert okkupert. Ingen ble fysisk skadet. Til slutt klarte man å finne en trygg korridor for å forflytte de 68 barna, fostermødrene deres og andre ansatte.
– Vår første prioritet har vært sikkerheten til barna vi har ansvar for og de ansatte ved våre program i Khartoum. De har vi nå fått flyttet videre til tryggere områder utenfor hovedstaden. Samtidig støtter vi familiene i programmene våre i Khartoum med kontantoverføringer gjennom mobile banktjenester. Da kan de klare seg gjennom konflikten, eller få muligheten til å flykte.
Wordofa hyller de lokalt ansatte SOS-medarbeidernes innsats i Khartoum.
– Alt vi får til i Sudan nå, er takket være et utrolig mot og et beundringsverdig engasjement hos våre omsorgsarbeidere i felt som setter sine egne liv i fare. Jeg blir ydmyk overfor den jobben de gjør.
Advarer om humanitær katastrofe
Konflikten har ført til store flyktningstrømmer. Internt i Sudan er det 730 000 mennesker på flukt, men mange flykter også til nabolandene i regionen. 150 000 har så langt flyktet over grensen til fattige land som Chad, Sør-Sudan og den sentralafrikanske republikk. FN advarer om en humanitær katastrofe. De sundanesiske flyktningene er uten rent vann, og har ikke noe sted å sove eller søke tilflukt.
– Vi må være oppmerksomme på hvordan situasjonen utvikler seg i nabolandene til Sudan, og bistå der vi kan. Vi må jobbe i partnerskap med ulike aktører på bakken for å bygge på hverandres styrker og svakheter, sånn at vi kan utfylle hverandre, sier Wordofa.
Han påpeker at SOS-barnebyer alltid samarbeider med lokalsamfunn og lokale styresmakter.
– Det kan bli utfordrende i krig- og konfliktsituasjoner, når vi trenger å jobbe med partene på begge sider av konfliktlinjen – som er tilfellet i Sudan. SOS-barnebyer følger de humanitære prinsippene om medmenneskelighet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet. Vi står kun på barnas side, og tar ikke parti med noen i Sudan eller i noen andre konflikter. På vegne av barna anmoder vi sterkt om å få slutt på denne væpnede konflikten.
SOS-barnebyer har vært til stede i Sudan siden 1970-tallet. Vi blir værende så lenge denne konflikten vedvarer og i tiden som følger, forsikrer Wordofa.
– Vi vil fortsette å være der for barn, unge og deres familier for å gjenoppbygge livene deres og helbrede traumene fra denne konflikten når den er over. Nå handler det om å gi livreddende humanitær bistand og sikre barns overlevelse.
