To år på flukt – fortsatt ingen trygg hverdag for millioner av barn i Sudan

To år etter at volden brøt ut i Sudan, lever millioner av barn fortsatt på flukt. Mange har tilbrakt store deler av barndommen sin i midlertidige leirer – uten beskyttelse, skolegang eller trygge voksne rundt seg.

Sudan er rammet av verdens største pågående flyktningkrise. Over 12 millioner mennesker er drevet bort fra hjemmene sine – halvparten av dem barn.

I områder der sikkerheten nå tillater det, bidrar SOS-barnebyer til at familier trygt kan vende hjem. Nylig fikk 510 mennesker – mange av dem barn – reise tilbake til hjemstatene sine i det sentrale Sudan.

Den lange veien hjem

– For mange av familiene har livet på flukt vært utrolig tøft, sier Limia Ahmed, nestleder i SOS-barnebyer Sudan. – De har bodd tett sammen i midlertidige leirer i over et år, og barna har levd i konstant utrygghet og frykt for hva som venter. Når vi hjelper familier trygt hjem, gir vi dem ikke bare håpet tilbake – vi bidrar også til å holde dem samlet. For midt i en krise er foreldrene barnas viktigste trygghet.

De fleste familiene som nå vender tilbake, kommer opprinnelig fra Al Jazirah. Da volden rammet det sentrale Sudan, søkte de tilflukt i Rødehavsstaten – et område som, med sin relative stabilitet og fungerende infrastruktur, har blitt et viktig knutepunkt for mennesker på flukt.

Men livet der var langt fra enkelt. Dårlige sanitærforhold, manglende helsetilbud, underernæring og den konstante uroen tynget familiene. Mange foreldre lengtet hjem. De mente at det å komme tilbake til lokalsamfunnet og jorda de kjenner, var avgjørende for barnas framtid.

– Foreldre delte håpet om at barna deres nå kan få tilbake en følelse av stabilitet og tilhørighet, forteller Ahmed.

– Når vi hjelper familier trygt hjem, gir vi dem ikke bare håpet tilbake – vi bidrar også til å holde dem samlet. For midt i en krise er foreldrene barnas viktigste trygghet.

Hverdagen må bygges opp på nytt

Selv om enkelte områder nå er trygge nok for retur, er fortsatt mange lokalsamfunn hardt rammet. Skoler, helsestasjoner og arbeidsplasser er ødelagt. Familiene må begynne helt på nytt.

– Veien videre er lang, sier Ahmed. – Mange steder mangler helt grunnleggende tjenester, og det som finnes av sosiale støtteordninger er enten sterkt svekket eller helt ute av drift. Familiene er i stor grad avhengige av humanitær hjelp og støtte fra lokalsamfunnet.

Verdens største flykningkrise

– Enkelte områder i Sudan opplever nå litt mer ro, og det gjør det mulig for små grupper å reise hjem, forklarer Ahmed. – Men for millioner av andre er det fortsatt helt umulig.

SOS-barnebyer ber det internasjonale samfunnet trappe opp innsatsen. Både for å dekke de akutte behovene, og for å bidra til langsiktig gjenoppbygging og fred.

– At disse 510 menneskene fikk vende hjem, viser hva som er mulig når humanitære organisasjoner, myndigheter og lokalsamfunn jobber sammen, sier Ahmed. – Men dette er bare begynnelsen. Barna i Sudan trenger mer enn å bare overleve – de fortjener trygghet, skole og en framtid med muligheter.