Med 11,5 millioner mennesker på flukt fra krigshandlinger i Sudan, skalerer SOS-barnebyer i nabolandet Tsjad opp livsviktig nødhjelp for kvinner og barn som kommer over grensen. I tillegg til direkte nødhjelp, har SOS-barnebyer tiltak som sikrer barn omsorg og beskyttelse og gir familier mulighet til en ny hverdag.
De fleste som har blitt tvunget på flukt er fremdeles i Sudan, men mange har i høst også krysset grensene til Egypt, Tsjad, Sør-Sudan og Etiopia. Ifølge FN og UNICEF er dette verdens største krise for barn på flukt.
Nesten bare kvinner og barn
SOS-barnebyer i er til stede i Gaga, Arkoum, Alacha og Metche, som er fire av flyktningleirene i Tsjad som huser barn og voksne fra Sudan.
– Kvinner og barn utgjør 88 prosent av flyktningene, og mange av dem er barn som kommer alene eller familier som er i en svært sårbar situasjon, forteller Alfhild Boehringer. Hun jobber i SOS-barnebyers internasjonale nødhjelpsteam, og har akkurat besøkt grenseområder i Tsjad.
De mest utsatte
Til nå har over 721 000 sudanesere krysset grensen. Myndighetene i Tsjad estimerer at tallet vil være drøyt 910 000 innen utgangen av 2024. SOS-barnebyer i Tsjad samarbeider med Røde Kors og UNHCR, som registrerer flyktningene ved grensen, for å kunne tilpasse tiltakene etter behovene.
– Til nå har vi identifisert ca. 650 barn som er i en særlig utsatt situasjon, og sørget for at familien har fått mat, hygieniske artikler og andre nødvendigheter. Vi driver også oppsøkende arbeid blant familier som vi vet tar seg av andre barn i tillegg til sine egne. Det er viktig å sikre at disse familiene har det de trenger for å fortsatt kunne gi omsorg til barn som har mistet eller kommet bort fra familien sin.
Seksuell vold er et stort problem
Kjønnsbasert og seksuell vold er svært utbredt i krigen i Sudan, og mange både kvinner og barn er rammet. SOS-barnebyer har derfor opprettet flere møtepunkter. Her kan ofrene få hjelp og psykososial oppfølging.
– I tillegg til nødvendig nødhjelp, er det viktig å få snakke med andre i samme situasjon. Det hjelper dem med å bearbeide og leve videre etter det grusomme som har skjedd. Kvinnene møtes regelmessig og gir hverandre god støtte.
Viktige trygge soner for barn
Trygghetssoner hvor barn kan leke, lære og være i aktivitet, er også et viktig tiltak. Over 22 000 barn har til nå brukt en av SOS-barnebyers fem trygghetssoner. Til neste år skal dette utvides med tre nye soner.
– Her får barn være sammen med jevnaldrende og bare være barn. De deles inn etter alder og får tilpasset undervisning. Mange har mistet mye skolegang, så det er viktig å opprettholde læring. Trygghetssonene gir også mulighet til å oppdage barn som trenger mer psykologisk oppfølging. SOS-barnebyer samarbeider med og gir opplæring til lokale for å øke bevisstheten rundt barns rettigheter og beskyttelse. Foreldre, særlig mødre, får opplæring i positiv oppdragelse uten vold, forklarer Boehringer.
Støtte til å klare seg selv
Dette er et område som er sterkt rammet av klimaendringer, med lengre tørkeperioder og flom som ødelegger avlingene. Det er viktig at både de som har flyktet hit og familiene som allerede bor her, har muligheten til å livnære seg selv.
– Det er stort behov for tiltak som gjør familier i stand til å skaffe inntekt, og vi støtter familier med midler til prosjekter som kan genere inntekt, slik som for eksempel landbruksutstyr og såkorn kan gi bedre avlinger. Det gir dem økonomisk selvstendighet, og er et viktig prosjekt vil planlegger å fortsette med også til neste år.
Psykisk førstehjelp
SOS-barnebyer har også opprettet grupper som kan gi psykososial førstehjelp. Disse jobber også forebyggende ved å raskt kunne gi støtte og oppfølging til de mange ofrene for seksuell vold.
– Dette er tiltak vi ønsker å utvide til neste år. De fleste av kvinnene som er her og som har blitt rammet av seksuell vold, er mødre eller omsorgspersoner og har ansvar for barn. Hvordan de har det psykisk, har direkte innvirkning på hvordan barna har det og evnen til å ta godt vare på familien sin. Derfor er dette et viktig tiltak for barna i vår målgruppe, avslutter Alfhild Boehringer.
Les også
Sudan nå: Verdens største sultkrise
Grenseområdene mellom Sudan og Tsjad
Grenseområdene mellom Tsjad og Sudan har vært preget av krise i over 20 år. Allerede i 2003, under Darfur-krigen, kom mange flyktninger hit. Siden den gang har flere bølger av flyktninger fortsatt å komme.
I dag bor det både nyankomne flyktninger og mennesker som tidligere har flyktet, returnert og blitt tvunget til å flykte igjen. Lokalbefolkningen i området er også hardt rammet av den langvarige krisen.
I tillegg gjør klimaendringer situasjonen verre. Langvarig tørke og flom skaper store utfordringer for både flyktninger og lokalbefolkningen.
