For mange barn er de to ukene i ferieleiren den eneste gangen i år de slipper unna frykten for beskytning og lyder av luftvernsirener.
Dette er tredje året SOS-barnebyer i Ukraina arrangerer ferieleir for barn som lever med krigshandlingene på nært hold, og som har det tøft psykisk. I denne leiren, symbolsk kalt Lighthouse, får barn et avbrekk fra krigen, gjennom lek og moro, og ro. Noe alle barn trenger.
— Det begynte som en sommerleir, men nå går den fra mai til jul, sier Olha, leirkoordinator. Grunnen til at tidsperioden ble forlenget, var den store etterspørselen fra barn og foreldre.
Leiren ligger i et tidligere hotellkompleks vest i Ukraina – et trygt sted hvor barna får en toukers pause fra en krigspreget hverdag.
— De første barna som kom i år var fra Kharkiv-regionen, forteller Olha. — En gutt fortalte meg at han ikke klarte å sove de to første nettene. «Det er for stille», sa han til meg. De siste månedene har Kharkiv-regionen vært under konstante angrep.
Dans, dans, dans
Olha og rådgiverne i leiren jobber for å gi barna et pusterom fra de daglige påkjenningene av krigen, og bearbeide de traumatiske opplevelsene de har hatt.
— Traumer setter seg i kroppen, forklarer Olha. Raske bevegelser som dans hjelper til med å løse opp spenninger.
Hver dag begynner og slutter med dans. Da blir det sentrale området av leirkomplekset til en stor dansescene, hvor rundt 80 barn og 15 voksne danser, hopper, løper, ler og har det gøy.
Faste rutiner er med på å gi trygghet og reduserer angst.
Olha, SOS-barnebyers leirkoordinator
Læring gjennom lek
Ingen dager er like i leiren, men alle aktivitetene er godt planlagt, timeplanen følges og det er faste rutiner.
— Faste rutiner er med på å gi trygghet og reduserer angst, sier Olha.
Formiddagene og ettermiddagene er fylt med aktivitetssamlinger delt inn etter aldersgrupper. Ungene kan være med på kurs i eurytmi, selvforsvar, kreative verksteder med fingermaling og tekstilkunst. Det er grupper med psykolog, hvor de jobber med å bearbeide traumer, og grupper hvor barna lærer om hvilke rettigheter de har, kommunikasjon og samspill. Barna oppfordres til å komme med ideer til felles prosjekter som også krever fysisk arbeid. I fjor bygde en gruppe tenåringer ei jolle av trepaller sammen med noen av de ansatte, og den ble flittig brukt av barna for å krysse den lille innsjøen ved siden av leiren.
Formiddagene og ettermiddagene er fylt med aktivitetssamlinger delt inn etter aldersgrupper. Ungene kan være med på kurs i eurytmi, selvforsvar, kreative verksteder med fingermaling og tekstilkunst.
Selv om aktivitetene er morsomme og varierte, og det oppfordres til å delta, står barna fritt til å hoppe over det de ikke har lyst til å gjøre. På denne leiren blir ingen tvunget til å være med på noe de ikke vil.
Mobilfrie uker
Men én ting må alle barna forholde seg til – mobilforbudet. Alle mobiler oppbevares på kontoret, og kan kun brukes ved frokost og kveldsmat.
— På den tredje-fjerde dagen slutter barna å spørre etter telefonene sine, smiler Olha. — Vi holder foreldrene oppdatert, sender dem bilder eller tar en videosamtale slik at de kan også se hva som foregår. De setter stor pris på å se barna sine smile og være glad.
Moro, stillhet og ro
Midt i støyen og moroa er det også stilletider – fra kl. 22 om kvelden til morgendans kl. 8, og midt på dagen mellom kl. 14 og 15.30. Barna er opptatt av å fastholde de rolige tidene.
— En åtteåring marsjerte bort til rådgiverne kl. 14.01 i protest: «De andre fem jentene på rommet mitt surrer fortsatt!», forteller Olha.
Barn og unge finner seg stort sett veldig fort til rette i sommerleiren, men det er noen som trenger litt mer tid og oppfølging. Blant annet er det noen som sliter med å få sove. Da har de et kosedyr som går på rundgang, dovendyret Pavlik.
— Han har hjulpet så mange barn med å sovne at han er som en kollega, ler Olha.
Olha og kollegaene hennes setterstor pris på å få være en del av SOS-barnebyer i Ukrainas team, som gir barna et pusterom fra krigen med moro, trygghet og ro.
