SOS-barnebyer kombinerer nødhjelp med langsiktig arbeid for å styrke familier og lokalsamfunn. – Det er fremdeles behov for nødhjelp, og ikke minst psykososial støtte. Men vi jobber også stadig mer for å endre betingelsene for familier som er i en vanskelig livssituasjon og ikke minst få slutt på institusjonalisering av barn, sier Serhii Lukashov.
Serhii Lukashov har ledet SOS-barnebyer i alle de tre krigsårene. Fortsatt ringer han kollegaer i ulike deler av landet for å høre om de fremdeles er i live.
– Det er på ingen måte like ille som Gaza, hele landet blir ikke teppebombet. Men hver natt høres luftvernsirener, lyden av eksplosjoner, kamper. Når jeg ringer for å høre om noen har blitt rammet, er svaret ofte «Vi er OK, men det var nære på».
Til tross for utfordrende forhold fortsetter SOS-barnebyer i Ukraina arbeidet med å levere nødhjelp og støtte til barn og familier i Ukraina, særlig til de mange internt fordrevne.
Stort behov for mental støtte
SOS-barnebyer tilbyr flere tiltak, blant annet trygghetssoner der barn kan møte jevnaldrende og oppleve en form for normalitet. Mobile team med sosialarbeidere, psykologer og pedagoger gir direkte støtte til familier og barn.
– Krigen har ført til et stort behov for psykososial støtte til både barn og voksne. Dette behovet vil være betydelig også i årene fremover, hvor vi må regne med mange fedre med krigstraumer, sier Serhii Lukashov.
SOS-barnebyer har flere tiltak som hjelper familier som mangler alt. Lukashov forteller at mange av familiene som flyktet til de relativt sett tryggere områdene vest i landet, nå er godt integrert og klarer seg selv, men at psykologisk hjelp fortsatt er nødvendig. I tillegg har rundt en tredjedel av alle barna som har blitt alvorlig skadet i angrep fått støtte av SOS-barnebyer.
– Mange av disse barna er redde for at livet deres er ødelagt. De frykter for eksempel å aldri kunne gå eller løpe igjen. Vi bidrar med rehabilitering, psykososial støtte, hjelp til skolegang og juridisk bistand for å sikre familiene deres rettigheter.
– Krigen har ført til et stort behov for psykososial støtte til både barn og voksne. Dette behovet vil være betydelig også i årene fremover.
Serhii Lukashov
Langsiktig arbeid med barnevern
SOS-barnebyer arbeider også for å reformere Ukrainas barnevernssystem, som fortsatt bærer preg av Sovjet-tidens institusjonsbaserte struktur. Målet er å skape familiebasert omsorg i tråd med europeiske standarder.
– Vi har lenge jobbet for å bli kvitt det gamle systemet. Vi har bidratt til å opprette et statlig koordineringsorgan for reformen, og nylig ble en nasjonal strategi for de-institusjonalisering godkjent. Likevel er vi ikke helt fornøyd, den har noen vesentlig mangler. Vi fortsetter å være en «brysom» samarbeidspartner som påpeker svakheter i strategien og implementeringen.
Pilotprosjekter for barn og familier
Lukashov trekker frem behovet for forbedring innen barnevern og sosialtjenester, som helhetlig støtte til familier i en vanskelig situasjon og støtte til barn med funksjonsnedsettelser, bedre ettervernstjenester og fosterhjemsløsninger.
– Noen må gå foran og vise hvordan dette kan gjøres bedre enn dagens praksis. Vi planlegger flere pilotprosjekter, blant annet innen ettervern, støtte til familier med barn med funksjonsnedsettelser slik at de kan bo hjemme og ikke på institusjon, boligløsninger for fosterfamilier og støtte til familier slik at de kan ta godt vare på barna sine.
SOS-barnebyer er allerede i gang med opplæring av fosterforeldre og sosialarbeidere i samarbeid med kommuner.
– Målet er å utvikle modeller som myndighetene enkelt kan ta i bruk i andre kommuner. Erfaring fra andre land viser at slike tiltak virker og gir flere barn muligheten til å vokse opp i sin egen familie.
SOS-barnebyer i Ukraina
- Ulike tiltak for 60 000 barn og voksne i 2024.
- Evakuering, direkte nødhjelp, kontantstøtte til internt fordrevne og andre familier i en særlig vanskelig situasjon, psykosial oppfølging, utdanningsstøtte, støtte og oppfølging av barn med krigsskader, aktiviteter for barn i såkalte trygghetssoner.
- Pådriver for viktig reformering av barnevernssystemet og de-institusjonalisering.
- 426 000 barn og voksne nådd siden starten av krigen.