I løpet av de to årene krigen i Ukraina har pågått er flere 19 000 barn blitt bekreftet deportert til Russland – mange av dem fra barnehjem og andre institusjoner. SOS-barnebyer i Ukraina har jobbet med å få flere av barna hjem igjen. De mener krigen åpner for muligheten til å reformere barnevernssystemet i landet fra institusjoner til forebygging og fosterhjem.
Over 10 000 sivile har så langt mistet livet, og tusenvis av barn har mistet foreldre eller andre omsorgsgivere. 1 610 barn har mistet begge foreldrene og er uten familie eller slekt som kan ta seg av dem, ifølge den ukrainske kommisæren for menneskerettigheter. SOS-barnebyers standpunkt er at disse barna må få et fosterhjemstilbud, sier leder for SOS-barnebyer i Ukraina Serhii Lukashov.
– Men vi har ennå ikke et fosterhjemssystem som er godt nok rustet til å håndtere så stor pågang. Det er en berettiget frykt for at disse barna vil ende opp på institusjoner. Disse kunne ikke gi barn god nok omsorg og beskyttelse, hverken før eller etter krigsutbruddet, påpeker Lukashov.
Vil bedre Ukrainsk barnevern
To år med krig har presset enda flere familier til bristepunktet. Mange av dem risikerer å bryte sammen, og med det øker også behovet for alternative omsorgstilbud. Myndigheter og internasjonale givere må dirigere midler bort fra institusjoner for barn, og heller bidra til oppbygging av sosiale tjenester som støtter familier i en vanskelig livssituasjon, understreker Lukashov. Han etterlyser tiltak som kan modernisere Ukrainas barnevernssystemer, og tilpasse det europeiske standarder.
– Internasjonal støtte og langsiktige planer for gjenoppbygging bør på ingen måte brukes til å bygge opp institusjonene igjen. Givere bør insistere på at Ukraina må oppfylle barns rett til omsorg i en familie. Vi kan ikke la krigen bli en unnskyldning for å utsette disse nødvendige reformene. Tvert imot gir krisen landet er i, et mulighetsvindu til å gjennomføre reformer som sikrer barn i alternativ omsorg et godt tilbud. Vi har allerede implementert en rekke pilotprosjekter lokalt flere steder i landet.
Givere bør insistere på at Ukraina må oppfylle barns rett til omsorg i en familie.
Serhii Lukashov, leder i SOS-barnebyer Ukraina
Høyt antall barn på institusjon
Før krigen levde 100 000 barn på barnehjem, internatskoler eller andre type institusjoner – halvparten av barna bodde der fast. Kun åtte prosent av disse barna var foreldreløse. 92 prosent av barna ble flyttet fra familien til en institusjon på grunn av ulike økonomiske og administrative årsaker. Uten sosialtjenester og økonomisk støtte til familier i en vanskelig situasjon, har mange foreldre ikke sett andre muligheter enn å sende barna til en institusjon.
Manglet familiens beskyttelse
Da krigen brøt ut ble tre fjerdedeler av barna som bodde institusjon hentet ut av foreldrene sine. Men de som var på institusjonene i selve krigssonen, kunne ikke hentes ut. De ble værende. – Barna som ble igjen, var avhengig av beskyttelse fra de ansatte. Da de ansatte selv måtte flykte med sine familier, ble barna overlatt til seg selv og okkupasjonsmakten. Titusenvis av dem ble tvangsdeportert til Russland.
Jobber for å få barna hjem igjen
Så langt er 19 546 barn bekreftet bortført eller tvangsforflyttet. – De ukrainske barna i Russland får identiteten sin endret, og det holdes skjult hvor de befinner seg. De er spredt over hele landet, noe som gjør det vanskelig å spore dem. Jeg frykter at disse barna aldri vil komme hjem igjen.
I løpet av to år har 388 deporterte barn blitt gjenforent med familien sin. SOS-barnebyer har så langt funnet og gjenforent 84 barn og jobber videre for å få hjelpe flest mulig. Lukashov mener det trengs sterke press fra ulike nasjonale myndigheter opp mot russiske myndigheter for å få flere barn hjem.
