Siste nytt fra Kosovo
SOS-barnebyer Kosovo har også gjennom dette året samarbeidet med KOMF (koalisjon av NGOer som jobber med barns beskyttelse) og Unicef, blant annet med å arrangere workshops for å se på hvilke endringer og tillegg som trengs i den nasjonale familielovgivningen.
12. juni 2018
Sosiale forhold i Kosovo
Det er lite tilbud av alternativ omsorg for sårbare barn i Kosovo, og det finnes få fosterfamilier. SOS-barnebyer er det eneste tilbudet som finnes for alternativ familieomsorg utenom fosterfamiliene.
Fattigdom, høy arbeidsledighet, vold i hjemmet, diskriminering av kvinner når det kommer til rett til utdannelse, arbeid og helse, har ført til at det er større sjanse for at sårbare barn mister mulighetene til å gå på skole, til et helsetilbud, til et hjem, til tilstrekkelig med mat, og til en familie.
Befolkningen i Kosovo:
• 70 % av under 30 år
• 50 % er under 18 år
• 45 % arbeidsledighet
• 73 % ungdomsledighet (de under 25 år)
• 75 % av landets fattige mottar ingen hjelp fra det offentlige
Bearbeide nasjonal lov for barns beskyttelse og Familieloven
Den største utviklingen nasjonalt når gjelder barns rettigheter dreier seg om å skrive og bearbeide nasjonal lov for barns beskyttelse og Familieloven med tanke på alternativ omsorg (fosterhjem) og adopsjon. Prosessen med at sosiale tjenestetilbydere, som for eksempel SOS-barnebyer, skal kunne oppnå statlig lisens, har nok en gang blitt utsatt på grunn av endringer i statlig struktur. Familieloven i Kosovo er i tråd med internasjonale bestemmelser, men den implementeres i liten grad og er ikke tilpasset gjeldende kontekst og behov, spesielt med tanke på barn uten foreldreomsorg. Den åpner ikke opp for «profesjonelle fosterhjem» av typen SOS-barnebyer driver. Det er utfordringer knyttet til statlige fosterhjem i Kosovo. SOS-barnebyer opplever dessverre at disse ofte er av alt for dårlig kvalitet og ikke i stand til å følge opp barna slik de skal. Flere barn som har blitt plassert i fosterhjem i utgangspunktet, har kommet til SOS-barnebyer etter å ha opplevd omsorgssvikt i fosterhjem.
Barns beskyttelse i skolen
SOS Kosovo lanserte i samarbeid med Utdanningsdepartementet og Pristina kommune, et prosjekt som går på barns beskyttelse i skolen. Prosjektet gjennomføres i fire ulike skoler hvor det går barn fra SOS sine program.
SOS-barnebyers arbeid i Kosovo
SOS-barnebyer Pristina består av en barneby hvor man har kontorer for administrasjonen for alle program samlet, to hus (tidligere familiehus) for spedbarnssenteret, et sosialsenter som er åpent for lokalsamfunnet, men ressursene her brukes også av alle fasilitetene i programmet. I tillegg er det et ungdomshus som ligger utenfor «barnebyområdet» og seks integrerte familier, snart sju, i leide leiligheter rundt om i lokalsamfunnet. Familieprogrammet drives ut i fire ulike lokasjoner, Fushe Kosova (et område med stor Romabefolkning), Vranjevc, Matiqan og Gracanica (serbisk samfunn).
SOS-barnebyer Pristina:
• Støtter for tiden over 700 barn
• 38 barn får alternativ omsorg i en integrert SOS-familie
• 12 spedbarn bor på det midlertidige omsorgssenteret
• 10 ungdommer bor i ungdomshuset
• 10 ungdommer som har flyttet ut fra ungdomshuset støttes gjennom et semiselvstendig program
• 643 barn fra 168 familier mottar støtte gjennom SOS-familieprogrammet
Fokus på forebyggende arbeid med gravide
Samtidig som man jobber med å få til denne lovendringen, som dessverre er en langvarig prosess, jobber SOS Kosovo også med å finne nye måter å jobbe forebyggende med gravide som er i fare for å forlate babyene sine. Dette kan være krisesenter for mor og barn, opplæring av helsepersonell som er i kontakt med mødre i risikogruppen, styrke rådgivning og støtteapparat for unge mødre, inkludere forebyggende arbeid med mødre i risikogruppen i familieprogrammet, hjemmebesøk fra helsesøster, samt styrke samarbeidet med lokale sosial sentre og sykehusenes fødeavdelinger når det gjelder tidlig identifisering av gravide som står i fare for å forlate barna sine.
Omlegging av driften i spedbarnssenteret
SOS Kosovo har gjennomført en gjennomgang av alle sine programmer i 2017 med mål om å se om den fortsatt dekker målgruppens behov. Et resultat av dette er at det er ønske om å legge om driften av spedbarnssenteret til omsorg i en familieliknende løsning, for eksempel profesjonelle fosterfamilier hvor barna vil få en tettere individuell oppfølging i en mer langvarig og stabil omsorgsløsning. Noe av grunnen til at man ønsker å legge om driften på denne måten er at man ser at myndighetene ikke klarer å finne permante omsorgsløsninger for disse barna, og de blir boende i den kortsiktige, midlertidige løsningen på spedbarnssenteret i veldig lang tid, noen ganger flere år. Derfor jobber nå SOS-barnebyer intensivt sammen med flere organisasjoner om å få lovverket og rammebetingelsene på plass for å kunne gjennomføre dette.
Spedbarnssenteret
I løpet av 2017 var det 19 babyer på spedbarnssenteret, men innen desember var det kun 12 babyer. 6 barn ble adopterte i løpet av året og et barn ble gjenforent med sin biologiske familie. Noe som betydde at man kunne bruke det tredje huset til andre formål enn spedbarnsomsorg, og spedbarnssenteret drives nå ut fra to hus, med seks babyer i hvert hus.
Man ser heldigvis at antallet mødre som forlater barna sine på fødeavdelingen har sunket i løpet av året, og forhåpentligvis er dette er vedvarende utvikling.
Alle barna på spedbarnssenteret har også individuelle utviklingsplaner. Sosialsenteret er aktivt involvert når det gjelder utarbeidelse av og oppfølging av barnas utviklingsplaner.
Klikk her for å lese hele rapporten
