Slaveriet hører dessverre ikke fortiden til

Det anslås at mer enn 40 millioner mennesker lever under slaverilignende forhold i verden i 2018 i ulike former for grovt tvangsarbeid og utnytting. Det er mer enn tre ganger så mange som antallet under den såkalte slavetiden i det attende og nittende århundre.

Verdens raskest voksende industri

Over 1 av 4 slaver er i dag barn. De kan jobbe i kobbergruver i Kongo for å utvinne ressurser som brukes til våre telefoner. Eller så kan det være barneprostituerte eller barnesoldater som blir frarøvet sin barndom for voksnes vinning.

Slaveriindustrien regnes som verdens raskest voksende industri, og at den reelle prisen på et menneske er mye lavere nå enn for to hundre år siden. Mens kuler, krutt eller narkotika bare kan brukes en gang, kan et menneske bli brukt igjen og igjen. Vi må få på plass sterkere beskyttelsesstrukturer for disse potensielle ofrene, selv om dette også er vanskelig.

Er du papirløs, er du ofte i fare

Vi vet svært lite om hvem som ender opp i slaveriet eller hva som driver mennesker dit. Av og til er foreldrene i den grusomme situasjonen at man ikke har råd til å fø alle barna, og godtar en lovnad fra en menneskehandler om at det finnes bedre framtidsutsikter andre steder. Men en viktig første beskyttelse er et offentlig identitetspapir.

Ifølge UNICEF finnes det omtrent 230 millioner barn som aldri har blitt registrert. Å jobbe med at alle barn skal fødselsregistreres er viktig. Da er de en del av statistikken, og da har myndighetene bedre kontroll over landets befolkning – og mulighet til å iverksette tiltak. Menneskehandlere utnytter at barn ikke finnes i statistikken. Mange som kommer til våre programmer i SOS-barnebyer mangler skikkelige ID-papirer, noe vi hjelper dem med å skaffe seg.

Større oppmerksomhet internasjonalt

Heldigvis er oppmerksomheten knyttet til denne problematikken økende. Folk bryr seg stadig mer om hvor klærne man har på seg eller telefonen man bruker faktisk kommer fra.

Flere land, som Frankrike, Storbritannia og Australia har allerede lover som skal treffe den moderne slaverikjeden. I Norge skal Stortinget behandle et slikt forslag i høst.

I tillegg er regjeringen i ferd med å etablere et eget bistandsprogram mot moderne slaveri. Det er viktig at dette programmet fokuserer på hvordan man forebygger at barn ender opp i denne industrien - og særlig knyttet til barneprostitusjon. Et fellestrekk er at de ofte kommer fra familier som har brutt fullstendig sammen der omsorgspersonene er blitt borte. Et annet fellestrekk er at de mangler grunnleggende identifikasjon.

Uansett er det viktig å få frem at slaveriet ikke tilhører historiens skraphaug, men er en mye tettere del av hverdagen i Norge og andre land enn det mange er klar over.